Frekvenser

Denne nettsiden benytter seg av cookies. Finn mer informasjon her.

Neste generasjons Nødnett

Nødnett blir landsdekkende i løpet av 2015. Samtidig er det et økende behov for nye, mobile bredbåndsløsninger for nødetatene. Hva nå?
  • World Radiocommunication Conference går av stabelen til høsten. Foto: ITU News

  • Direktør for Direktoratet for nødkommunikasjon, Tor Helge Lyngstøl, ønsker velkommen en debatt om nødetatenes behov for mobile bredbåndløsninger. Foto: Olav Heggø

  • Trond Jensen representerer norske frekvensmyndigheter i europeiske og internasjonale fora. Foto: Nkom

Beredskaps-Norge har endelig fått et avlyttingssikkert Nødnett, men vil også ha et økt behov for overføring av høyhastighetsdata, i tråd med anbefalingene fra 22. juli-kommisjonen.


Kommersielle nett anses likevel ikke som godt egnet for nød- og beredskapsbruk i krisesituasjoner. Dette understrekte dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen, i debatt om sikkerhet tidligere i vår: 

– De kommersielle nettene er ikke nødsamband. Det har vi heldigvis et helt eget Nødnett til. Nødnett erstatter det analoge nødsambandet som var tidligere, ikke mobilnettene. Vi er ikke konkurrenter. 


Nød- og beredskapsbrukere kan likevel komme til å bli avhengige av kommersielle operatører i fremtiden.  Alt beror på radiofrekvenser, og frekvenskabalen som legges nå.

 

Legger europeisk frekvenskabal

– For at nød- og beredskapsbrukere også i fremtiden skal ha tilgang til eget samband for nødkommunikasjon, må det stilles dedikerte radiofrekvenser til rådighet. Dersom det ikke gis tilgang til frekvenser, vil eneste alternativ i fremtiden være å stole på mobilnettene også under krise, mener Tor Helge Lyngstøl, direktør i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK). 

De europeiske telemyndighetene forsøker å jobbe fram et felles forslag til mobile bredbåndsløsninger for nødetatene i Europa. DNK var nylig vertskap, i samarbeid med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, for den europeiske prosjektgruppa som utarbeider rapporten. På dagsorden stod behovet for frekvenser. 

 

Større behov for bredbåndsnødnett

– Det er et større behov for «bredbåndsnødnett» i fremtiden. Det er viktig for de europeiske landene å få samme frekvensområde for å få best mulig utnyttelse av utstyr og eventuelt samarbeid på tvers av landegrenser, forteller Trond Jensen fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Han deltar i prosjektet som representant for norske frekvensmyndigheter.

– Det blir likevel ikke nøyaktig samme løsninger i hele Europa, da det er opp til landene selv å velge sine egne løsninger for nødnett med mobile bredbånd, sier Jensen. 

 

Høyner norsk innsats

– Tilgangen til frekvenser blir kritisk for hvilket veivalg vi tar for neste generasjons nødnett, mener Tor Helge Lyngstøl. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) samarbeider med Nkom om å gi innspill til den europeiske prosjektgruppa om behovene i Norge.

– DNK står nærmere brukerne og har mer detaljkunnskap fra erfaringen med utbygging av Nødnett i Norge. Det har vært en god utveksling, der DNK representerer brukerne og behovet, mens Nkom har det regulatoriske ansvaret og oversikten over frekvensplaner, fortsetter Jensen.

 

Kritisk veivalg for fremtidens Nødnett

Landene skal utarbeide forslag til hvilke bånd som kan være kandidater for en felles harmonisert standard i Europa. Resultatet vil danne grunnlag for en anbefaling til FN. Men europeerne er langt fra enige seg i mellom.

– De er tre ulike måter å realisere «bredbåndsnødnett» i fremtiden. Det ene er å lage et nytt, dedikert nett som eier sine egne frekvenser. Men det er også mulig å få realisert nødnett-tjenester innenfor et kommersielt mobilnett, uten å eie frekvensene. Eller en kombinasjon, sier Jensen.  

– Valget dikteres av politisk vilje og hvor mye midler som skal disponeres til samfunnssikkerhet og beredskap, mener Lyngstøl. 

 

Hvilken vei går andre land?

Ingen europeiske land har så langt laget nye, skreddersydde «bredbåndsnett» for nød- og beredskapsbrukere. Men USA har besluttet å realisere et slikt nett, FirstNet, på egne radiofrekvenser.– Slike nett blir relativt kostbare og krever teknologiske fremskritt som ligger noe frem i tid, forteller Lyngstøl. – Men USA viser at de går foran i å prioritere sikre, mobile bredbånd til krisehåndtering.


Storbritannia er så langt alene om å gå inn for å bygge ut et mobilt bredbånd for nødkommunikasjon innenfor de kommersielle mobilnettene. Finland, Nederland og Belgia synes å gå inn for en hybrid løsning der de kombinerer dedikerte nødsamband med kommersielle bredbåndstjenester. Lyngstøl har mest tro på en blandingsløsning også for Norge:

– Nå handler det om at vi må utnytte den samfunnsinvesteringen vi allerede har gjort i et nytt landsomfattende Nødnett. Men for å få bedre datahastighet i fremtidens Nødnett, og ikke bli prisgitt ønskene til kommersielle operatører, er vi helt avhengige av å få tilgang til de rette frekvensene, sier Lyngstøl.

 

Sikkerhet på spill 

Dersom det ikke blir avsatt frekvenser til nød- og beredskapsbruk, vil nødkommunikasjonen måtte realiseres innenfor de vanlige mobilnettene. Lyngstøl frykter konsekvensene.


– Da får vi en situasjon der nød- og beredskapsbrukere må kjøpe bredbåndstjenester av kommersielle nettleverandører på lik linje med vanlige brukere av mobilnett, og kjempe om plassen mot et mye større marked.

Han tror likevel ikke fremtidens generasjoner vil sette sikkerheten på spill.
– Jeg tror ikke fremtidens beredskaps-Norge vil akseptere lavere sikkerhet enn det vi har i nåtidens Nødnett. Da må det stilles helt andre krav til sikkerhet og robusthet i mobilnettene enn det som oppfylles i dag, påpeker Lyngstøl.

 

Kampen om frekvensene 

– Frekvenser er en begrenset ressurs. Alle vil ha frekvenser, men alle kan ikke få alle frekvensene de vil ha til sitt bruk. I Norge er det opp til Nkom å gi en anbefaling om den totale frekvensfordelingen, mens det blir opp til Samferdselsdepartementet å ta den endelige beslutningen, forklarer Jensen i Nkom.


Hvordan radiofrekvenser fordeles her til lands påvirkes langt på vei av overnasjonale planer som vedtas i FN. Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU) i FN har åpnet opp for at frekvenser på nivået 700 MHz ikke lenger er forbeholdt kringkasting, men også kan brukes til mobilkommunikasjon etter 2015. I Norge har Norges Televisjon (NTV) konsesjon på det digitale bakkenettet fram til 2021.


– Ingenting er bestemt, men det ligger i kortene at disse frekvensene ikke lenger bare blir forbeholdt kringkasting, sier Jensen.

 

Felles standard for hele verden?

Jensen mener arbeidet med en felles standard går inn i en avgjørende fase når ITU arrangerer World Radiocommunication Conference senere i år:


– Radiokonferansen blir viktig fordi det er ITU som definerer hvordan frekvenser skal brukes i et overnasjonalt radioreglement. En felles frekvensplan vil være førende for frekvensbruken i det enkelte land. Dette vil påvirke både vanlige mobilbrukere og nød- og beredskapsbrukere av et eventuelt «bredbåndsnødnett». 

Kan ikke sitte på gjerdet

Også DNK vil være tett på utviklingen framover. – Det blir spennende å se hva som blir resultatet av prosessen. Og mens vi venter på fremtidens Nødnettløsning, kan vi ikke sitte på gjerdet. Vi har allerede begynt å teste ut hvordan nåtidens Nødnett kan kombineres med bredbåndsapplikasjoner, avslutter Lyngstøl.


Les mer om Nødnett og bredbåndsløsninger her.