Hva Nødnett er - og hva det ikke er

Denne nettsiden benytter seg av cookies. Finn mer informasjon her.

Hva Nødnett er - og hva det ikke er

Nødnett er primært et gruppebasert talesamband, ikke et datanett, selv om det går an å overføre noe data. Dette er det lov å ha meninger om, slik det ofte har fremkommet i media den siste tiden.
  • Illustrasjonsbilde Foto: DNK

  • Illustrasjonsbilde Foto: DNK

 

Nødnett finnes i Oslo, Akershus, Østfold og Søndre Buskerud. Nødnett var dessverre ikke bygget ut ved Utøya 22. juli 2011. Ulempene ved dette er kommet klart frem.

Nødnett kan ikke løse alle IKT-utfordringer i nødetatene. Det er likevel en viktig brikke. Teknologien er valgt med bakgrunn i krav spesifisert av nødetatene selv. Behovet for et robust, avlyttingssikret, gruppebasert og raskt talesamband er sentralt, samtidig som nødetatene skal kunne kommunisere i felles talegrupper. Her er det ikke så mange aktuelle, tilgjengelige teknologier å velge blant, og valget falt på en europeisk standard som heter TETRA. Samme type samband finnes i alle våre naboland, samt blant annet Storbritannia, Tyskland, Belgia og Nederland.

Vil noen bestride nødetatenes grunnleggende behov for et raskt og kryptert talesamband? Det gjør iallfall ikke 22. juli-kommisjonen. I sin gjennomgang av ledelse og styring av politiets ressurser beskriver kommisjonen Nødnett som et vesentlig prosjekt: «I alt utgjør oppdrag der kun én eller to patruljer er involvert, 90 prosent av alle oppdrag. Radio- eller Nødnett-samband med operasjonssentral er da den viktigste koordineringsmekanismen.» . Så stiller kommisjonen, helt betimelig, spørsmål om man trenger ytterligere informasjon når det er flere patruljer til stede. Kommisjonen mener det ville vært nyttig 22. juli å ha kunnet sende tekstbasert informasjon og enkel kartinformasjon om for eksempel oppmøtested. Fravær av slik informasjon skyldes imidlertid ikke mangler ved Nødnett : Slike data kan Nødnett håndtere. Muligheten til å sende tekstbasert informasjon finnes allerede i TETRA, og brukes blant annet av brannvesen for utalarmering av mannskaper. Det sendes om lag 20 millioner tekstmeldinger i Nødnett hver måned.

Finland har et TETRA-basert nødnett som blant annet brukes til overføring av posisjoneringsdata for politibiler. Posisjoneringsdataene brukes av kartterminaler i bilene. Finnene har valgt å bruke en teknisk innretning som velger den beste databæreren som er tilgjengelig for overføring av posisjonsdata. Noen ganger går dataene over det finske nødnettet (TETRA), og noen ganger brukes de kommersielle mobilnettene. I det finske nødnettet går det 32 millioner tekstmeldinger i uka. Dette kan også gjennomføres i Norge med Nødnett. Kommisjonsrapporten viser til at politiet har et omfattende behov for opprusting av sine datasystemer, tuftet på en helhetlig strategi. Det må antakelig en omfattende prosess til hos politiet for å utnytte mulighetene til å sende slike data, uansett hvilket nett man velger som databærer.

Hvorfor fantes ikke Nødnett ved Utøya? Kritikerne har rett i at utbyggingen av Nødnett har tatt lang tid, og at beslutningsprosessene har vært tunge og kronglete. Første stortingsvedtak om Nødnett ble fattet i 2004. Det ble besluttet en utbygging i to trinn, med en planlagt stopp for evaluering etter første byggetrinn (Oslo, Østfold, Akershus og Søndre Buskerud). Bygging av Nødnett i resten av landet forutsatte et nytt vedtak i Stortinget. Den opprinnelige leverandøren greide ikke å holde avtalt tidsplan i første byggetrinn og signaliserte tidlig at de ønsket seg ut av kontrakten. Dette problemet er nå løst ved at kontrakten er overtatt av systemleverandøren Motorola som har nødkommunikasjon som kjernevirksomhet.

Bygging i to trinn med et nytt, eventuelt vedtak midtveis har vært en praktisk utfordring for alle involverte parter - nødetatene, Direktoratet for nødkommunikasjon, leverandøren og underleverandørene. Man måtte bygge en organisasjon opp, bygge den ned i byggestopp-perioden, for så å bygge opp igjen i et stramt arbeidsmarked. Konsulentselskapet Gartner, som gjennomførte en kontrakts- og risikovurdering i 2006, påpekte høy risiko ved bygging i to separate trinn. Dette ble Stortinget orientert om i St.prp. nr. 30 (2006-2007). Første utbyggingstrinn av radionettet var ferdig tidlig i 2010. Vedtaket om utbygging i resten av landet ble fattet i juni 2011. Måneden etter ble Norge rammet av terror.

Ikke utdatert. Flere hevder at man burde basert en løsning for nødetatene på bruk av «satellitt og mobilnett». Teknologivalget i Nødnett er godt belagt med vurderinger og evalueringer. TETRA-teknologien, som har god utbredelse i Europa, ble valgt etter en teknologinøytral konkurranse. Det er ikke tilfeldig at samme organ som standardiserte GSM for kommersiell bruk, etablerte en egen standard for beredskapssamband.

Satellitt og mobilnett kan utmerket godt utfylle Nødnett, slik man har valgt å gjøre det i Finland, og slik det også er tenkt gjort i Norge. Men ønsker man en løsning utelukkende basert på satellitt og mobilnett, kaster vi oss ut i en risikofylt teknologisk alenegang. Ingen andre europeiske land har valgt en slik løsning for operativt samband til sine nødetater. Det finnes ingen egnede terminaler på markedet. Vi ville ha stått alene, med et, i global målestokk, bittelite marked. Det ville betydd høy risiko og usikkert utfall. Med Nødnett får nødetatene tilgang til et utprøvd system. Nå må hele landet få tilgang til Nødnett så raskt som mulig.

I Direktoratet for nødkommunikasjon har vi kontinuerlig fokus på kvaliteten og robustheten i systemet, og vi ønsker i samarbeid med nødetatene å bidra til at mulighetene i Nødnett utnyttes og videreutvikles til det beste for samfunnet.

Tor Helge Lyngstøl
Direktør
Direktoratet for nødkommunikasjon

Innlegget er en omskrevet versjon av en kronikk publisert i Dagbladet 24. august 2012