Hvordan ville ras ved Åkneset påvirket Nødnett?

Denne nettsiden benytter seg av cookies. Finn mer informasjon her.

Hvordan ville ras ved Åkneset påvirket Nødnett?

Fjellras. Flodbølge innover Geiranger, Hellesylt og Tafjord. Det var tema under øvelse i regi av Fylkesmannen i Møre og Romsdal forrige uke.
  • Et mulig ras ved Åkneset var tema under fjellskredkonferansen arrangert av Fylkesmannen i Møre og Romsdal i september. Foto: Flickr/m.prinke

  • - Rasutsatte områder er i stor grad kartlagt i forbindelse med utbyggingen av Nødnett, forteller driftsansvarlig i DNK, Terje Bergman. Foto: DNK

− Det var lærerikt å delta på øvelsen og se hvordan kommunale og statlige aktører jobbet sammen i en stor øvelse, sier driftsansvarlig for Nødnett i DNK Terje Bergman.

 

Bergman var én av rundt 180 deltakere som var samlet i to dager i Geiranger for å lære og diskutere fjellskredberedskap. 48 organisasjoner var representert

 

Et skred i Åkneset vil gjøre store skader på omgivelsene og oversvømme større områder.

 

− Rasutsatte områder er i stor grad kartlagt i forbindelse med utbyggingen av Nødnett. Basestasjonene til Nødnett i Hellesylt og Geiranger er plassert såpass høyt at de ikke direkte påvirkes av en flodbølge etter et mulig ras, forklarer Bergman.

 

Nødnett-stasjonene er ikke tilfeldig plassert og det var et omfattende og krevende arbeid å finne gode plasseringer for mastene. Da Nødnett ble bygget valgte DNKs radioplanleggere ut 2 100 basestasjoner av rundt 10 000 muligheter.

− Basestasjoner plasseres i utgangspunktet på steder hvor de vil gi best mulig dekning. Dette tilsier plassering av master høyt i terrenget. Men leid transmisjon som vi er avhengig av er mer sårbar, som her ved Åkneset hvor linjene er trukket lenger ned i dalen. Dermed kan brudd i transmisjon føre til utfall i Nødnett, sier Bergman. 

 

Strategisk gjenoppretting av dekning

Nødnett skal være samfunnets kommunikasjonssystem for samhandling og ledelse i og mellom beredskapsorganisasjoner under kriser. Det er viktig med rask gjenoppretting av nettet når utfallet skjer.

 

− Vi gir nødvendig operasjonell og strategisk støtte til driftsoperatøren under større hendelser og kriser. Dette innebærer blant annet prioriteringer for gjenoppretting av dekning og vurderinger rundt utplassering av DNKs mobile basestasjoner, sier Bergman.

 

I dette tenkte scenarioet med mulig ras i Åkneset kunne en mobil basestasjon blitt posisjonert i nærheten i tilfelle omfattende brudd i transmisjon og/eller strømtilførsel.  

 

− De mobile basestasjonene har satellittforbindelse som gjør det mulig for brukerne å få kontakt med kontrollrommene og snakke med brukere utenfor det lokale dekningsområdet, forklarer Bergman. 

 

Les også: Nødnett-dekning etablert ved Trolltunga i turistsesongen

 

Lokal dekning ved utfall

Nødnett-stasjonene som gir dekning i Geiranger og Hellesylt er utstyrt med 48 timer nødstrømkapasitet fra egne batterier. Ved strømutfall utover 48 timer er det en mulighet å koble på aggregat og de ville dermed kunne gi lokal dekning i lang tid.

 

− Basestasjoner med 48 timer nødstrøm er utstyrt med en funksjon som gjør at de kan fungere lokalt selv om de mister kontakten med resten av nettet. For å få best mulig utnyttelse av denne type funksjonalitet bør dette innarbeides i lokale beredskaps- og samhandlingsplaner, forklarer Bergman.

 

Ønsker å øke robustheten

Nødnett er bygget så robust som mulig ut fra rammebetingelsene, men til tross for innebygde mekanismer for å sikre robusthet har DNK erfart at langvarige strømbrudd, svakheter og lave nivåer av nødstrøm i leide linjer kan medføre utfall i Nødnett.

 

− De kommersielle teleoperatørenes nett er normalt ikke bygget med tilsvarende nivå av reservestrøm som radiolinjene som er bygget kun for Nødnett, sier Bergman og viser til hovedårsaken til utfall under ekstremværet Tor tidligere i år skyldtes utfall i transmisjon.

 

Les også: Evalueringer etter ekstremværet "Tor"