Ideelt Nødnett?

Denne nettsiden benytter seg av cookies. Finn mer informasjon her.

Ideelt Nødnett?

Det planlagte nødnettet blir ikke ideelt. Det ville blitt altfor dyrt og uhensiktsmessig. Nødnettet er ambisiøst, men hverken fagfolk eller politikere har hatt som ambisjon å innfri alle ideelle ønsker og krav. Likevel: Dekningen i 2015 blir bedre enn det kritikerne hevder.
  • Kontrollrom Foto: DNK

Å etablere nødnettet er komplisert. Avansert teknologi skal på plass over hele landet. Vi som er ansvarlige for å etablere, drive og bruke nødnettet har ikke vært flinke nok til å forklare rammene for prosjektet og prosessen frem mot ferdigstillelse i 2015. Samtidig har andre grupper manglet reell innsikt i hva det innebærer å bygge opp et helt nytt telenett.

Derfor har det oppstått svært ulike tolkinger av kvalitet og dekning. Resultatet er at stadig flere lurer på om nødnett er liv laga og hva som egentlig er besluttet. Nødnettet skal være et radiosamband for kritiske samfunnsfunksjoner. Et godt omdømme er viktig, og jeg beklager at tilliten til nødnettet er svekket. Vi skal gjøre vårt for å rette opp skaden.

God nok dekning er prioritet nummer én, og det er naturlig at det er fokus på dette. La det ikke være tvil: Brann, politi og helse skal kunne snakke sammen der folk bor og ferdes. Der vil det være tilnærmet 100 prosent dekning. Der folk ikke bor eller ferdes, blir dekningen dårligere, naturlig nok. Vi kan ikke sette opp basestasjoner i verneområder, noe som dekker ca. 16 prosent av landet vårt. Det betyr at en nødssituasjon på Hardangervidda løses ved hjelp av lokalt samband.

Pressen har løftet frem teoretiske beregninger av dekningsgraden som gir inntrykk av at den blir mindre enn først forutsatt. Det er en feilslutning, selv om den er fullt ut forståelig. Helt konkret møter vi nødetatene i hvert distrikt for å justere dekningsplanen. Dette har ført til at dekningsgraden i områdene er økt, sammenlignet med tall mediene har lagt frem. Dekningen i et område vil også bli utvidet, dersom brukererfaringer tilsier det.

Nødnettet blir langt bedre enn de gamle systemene. Totalt leveres nesten rundt 2000 basestasjoner, over 30 000 radioterminaler og over 300 kommunikasjonssentraler. Dette er svært, og koster oss ca. 6 milliarder kroner. Investeringen innebærer at nødetatene skal kunne samarbeide mer effektivt.

Nødnettet innebærer et stort steg for samarbeidet mellom brann, politi og helse. Erfaringen der Nødnett er i drift viser at det ikke er prikkfritt fra dag én. Det vi gjør nå, er å kvalitetssikre basisnettet med nødetatene lokalt. Deretter bygges det, for så å forbedres når det er erfaring fra bruk. Først etter en driftsperiode på 1-2 år vil det være mulig fullt ut å nå dekningsambisjonen.

Da ble nemlig krav og systemarkitektur beskrevet, skriver Thor E. Hasle.

Der nødnettet er på plass er tilbakemeldingene fra brukerne entydige: Det nye nettet er bedre enn de gamle løsningene. Forbedringspotensialet skal selvsagt meldes, diskuteres og løses. Men når konkrete erfaringer og tilbakemeldinger viser at nødnettet fungerer som det skal, fortjener folk flest og politikere også å få vite om det. De bør for eksempel få vite at nødnettet fungerte godt da det brant i Oslofjordtunnelen i fjor, at helsepersonell, brann- og politikonstabler i Oslo-området benytter nødnettet flere tusen ganger hver eneste dag, eller at 24 av 31 brannvesen bruker nødnettet til røykdykking.

Folk skal ha grunn til å føle seg trygge når alt er på plass i 2015. Stortinget har besluttet et fornuftig ambisjonsnivå, og det skal vi levere i tråd med.

Tor Helge Lyngstøl

Direktør, Direktoratet for nødkommunikasjon