Kartlegger fremtidens behov for nødkommunikasjon i fellesskap

Denne nettsiden benytter seg av cookies. Finn mer informasjon her.

Kartlegger fremtidens behov for nødkommunikasjon i fellesskap

En rekke aktører innen beredskap og kritisk kommunikasjon i Norge var rett før sommerferien samlet til workshop om neste generasjons mobilt bredbånd for nød- og beredskapsbrukere.
  • Illustrasjonsfoto: DNK.

  • – Dette er et viktig og positivt prosjekt for å få frem hva fremtidens løsninger for nødkommunikasjon bør bestå av, sier Tor Helge Lyngstøl, direktør i DNK.

  • – I politiet ser vi at bredbånd for nødetatene er noe vi kommer til å trenge i ganske nær fremtid, så det er viktig å komme i gang med å definere behov og hvilke krav vi må stille til de ulike tjenestene, sier senioringeniør Geir Myhre i sambandsavdelingen til politiets IKT-tjenester.

Workshopen ble arrangert i forbindelse med BroadMap-prosjektet – en del av EUs forskningsprogram Horizon 2020. Direktoratet for nødkommunikasjon representerer Norge i forskningsprosjektet, der til sammen 15 europeiske land deltar. Prosjektet avsluttes i mai neste år.

 

Hensikten med workshopen var å kartlegge, vurdere og validere behov og krav for neste generasjons mobile bredbånd for nød- og beredskapsbrukere i Norge. Representanter fra ulike avdelinger og organisasjoner i Politi, Helse og Brann samt Forsvaret, Justis- og beredskapsdepartementet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet deltok på workshopen.  

 

Felles løsninger i Europa

– Dette er et viktig og positivt prosjekt for å få frem hva fremtidens løsninger for nødkommunikasjon bør bestå av. Brukergruppene er relativt sett små, så det er fint at dette sentrale temaet diskuteres samtidig over hele Europa. Alle parter blir involvert og inkludert og får kommet med sine tanker og idéer. Dersom vi faktisk klarer å samle hele Europas krav og behov for fremtidige nødkommunikasjonsløsninger blir det lettere for hvert enkelt land å ta de rette avgjørelsene. En løsning som baseres på de samme byggesteinene vil gi de europeiske landene tryggere og billigere løsninger, sier Lyngstøl.

 

Han mener at klar, tydelig og sikret tale fortsatt vil være den viktigste funksjonaliteten for nød- og beredskapsaktørene i skarpe situasjoner også i fremtiden, men at tilgang til mobile bredbåndstjenester vil være nødvendig for å oppnå tilfredsstillende informasjonsflyt både i det daglige og ved hendelser.

 

− Det ville være svært uheldig og dyrt dersom hvert land og hver aktør begynte å utvikle hver sin spesialtilpassede teknologi. Gjennom nødnettprosjektet har det vært stort fokus på å oppnå samvirkegevinster. Neste generasjons kommunikasjonsløsninger må ta hensyn til at ytterligere styrket samvirke, nasjonalt og internasjonalt, er nødvendig for å håndtere det risikobildet vi beveger oss inn i, understreker Lyngstøl.

 

Definere behov og krav til de ulike tjenestene

Senioringeniør Geir Myhre i sambandsavdelingen til politiets IKT-tjenester var en av deltakerne i Broadmap-prosjektet. Han sitter også som representant i Public Safety Communication Europe som leder prosjektet.

 

– I politiet ser vi at bredbånd for nødetatene er noe vi kommer til å trenge i ganske nær fremtid, så det er viktig å komme i gang med å definere behov og hvilke krav vi må stille til de ulike tjenestene. Det er flere av deltakerne som er veldig engasjerte i dette prosjektet, og det betyr at mange ser viktigheten i dette arbeidet med tanke på utviklingen de neste årene, mener Myhre.

 

− Kravene og brukermønstrene endrer seg

En ny generasjon beredskapsbrukere er på vei inn hos politiet, og dette vil medføre endringer i måten de kommuniserer i kritiske situasjoner.


– Vi ser at kravene og brukermønstrene endrer seg i forbindelse med at google-generasjonen er på vei inn i rekkene. Tale vil fremdeles være høyt prioritert, men andre funksjoner vil også være viktige for at nødetatene skal kunne yte gode tjenester til publikum. Politiet har en del spesielle krav som vi ønsker skal bli standarder i fremtiden. De nye tjenestene må dekkes på en sikker måte, og tilgjengelighet og sikkerhet må være tatt hånd om fra bunnen av, avslutter Myhre.

 

På workshopen deltok Politidirektoratet, POD-IKT, Politiets fellestjenester, Oslo politiet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Norsk brannbefals landsforbund, Brukertjenestesenteret/Branns driftsorganisasjon, 110-forum, Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Helses driftsorganisasjon, Norsk Helsenett, Cyberforsvaret, Forsvarsmateriell-IKT, Forsvarets forskningsinstitutt, DNK, Justis- og beredskapsdepartementet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.