Må bygges med tanke på krise

Denne nettsiden benytter seg av cookies. Finn mer informasjon her.

Må bygges med tanke på krise

Vi har dette leserinnlegget på trykk i Aftenposten fredag 24. januar.
  • Direktør i Direktoratet for nødkommunikasjon, Tor Helge Lyngstøl. Foto: Olav Heggø

På Lærdalsøyri gikk elleve av Telenors basestasjoner ned på grunn av en og samme feil, en sentral som brant ned til grunnen. Det dukket snart opp spørsmål om hvordan Nødnett ville klart seg om det hadde vært bygd i området. Konklusjonen er at Nødnett sannsynligvis ville holdt stand gjennom branninfernoet, og at det ikke er nødvendig å gjøre endringer i hvordan vi bygger ut Nødnett i området.

 

Lære av hendelser

Direktoratet for nødkommunikasjon er opptatt av å lære av hendelser.  Selv om DNK mener at robusthetsmekanismene ville virket ved Lærdalsøyri, er det ikke dermed sagt at det ville ha gått like bra i alle kritiske hendelser. Også Nødnett er avhengig av fungerende systemer for strøm, reservestrøm og linjer for tele- og dataoverføring. 

 

Nødnett har høyere grad av innebygd robusthet enn de kommersielle telenettene. Det går to telelinjer fra ulike steder fram til hver basestasjon. Blir det brudd på en av telelinjene, er den andre fremdeles operativ.  Rundt 80 % av linjene mellom basestasjonene i Nødnett er radiolinjer som er Nødnettets egne, de resterende 20 % av linjene er leide linjer. Alle Nødnetts basestasjoner og egne radiolinjer har minst åtte timers reservestrøm.  

 

Det er ikke til å unngå at Nødnett blir påvirket av sårbarheten i nettet til de kommersielle teleoperatørene, både når det gjelder tekniske problemer eller feil på telelinjen, og strømforsyning fra strømleverandørene. DNK etterstreber å etablere egne radiolinjer i størst mulig utstrekning for å styrke robustheten. Det forekommer imidlertid tilfeller der dette ikke er realiserbart, og nettet til teleoperatørene er eneste gjennomførbare mulighet. Slike områder vil ha større risiko for utfall, selv om alle leide linjer som brukes i Nødnett har leverandørenes høyeste garanterte tilgjengelighet, en oppetid på minst 99,9 prosent.  

 

Selv om høy tilgjengelighet garanteres, vet vi at det er store variasjoner i hvor mye reservestrøm de leide linjene er utstyrt med, fra flere døgn til noen titalls minutter.  

 

Dersom det bygges mer reservestrøm i de kommersielle leverandørenes tilgangsnett (aksessnettet som gir forbindelse til kundene), vil dette styrke både Nødnett og befolkningens tilgang til telekommunikasjon når strømmen går, eller når krisen er et faktum. 

 

I etterkant av stormen «Dagmar» i romjulen 2011 ble det tilløp til en god debatt om hvor gode og solide telekommunikasjonsnettene skal være i Norge. Dette er en debatt som fortjener å bli vekket til live igjen.  De første GSM-nettene kom for 21 år siden.  Etter dette har hovedfokuset i Norge, og internasjonalt, vært å få et velfungerende telemarked med rimelige og gode tjenester til forbrukeren – noe som selvfølgelig er viktig.

 

Må betale for robusthet

Markedet er imidlertid sjelden villig til å betale for robusthet. Andre mekanismer trengs i tillegg for å oppnå dette, for eksempel lovkrav som sikrer riktig nivå for robusthet i tråd med samfunnets behov. 

 

Jeg er enig med Aftenposten som på lederplass den 22. januar konstaterer at mobilnettet ikke er noe man kan støtte seg til i krisesituasjoner.  Nødnett bygges ut i erkjennelsen av nettopp dette.