Nødnett fungerte godt 22. juli

Denne nettsiden benytter seg av cookies. Finn mer informasjon her.

Nødnett fungerte godt 22. juli

Lørdag 19. nov. skaper Aftenposten et inntrykk av at Nødnett ikke fungerte under redningsinnsatsen 22. juli. I virkeligheten fungerte nettet svært godt. (Dette innlegget ble trykket i Aftenposten 23. 11.11)
  • Illustrasjonsbilde fra innsiden av en politibil.


Erfaringsrapporten fra Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) viser at kapasiteten i Nødnett var tilstrekkelig. Kun 0,5 % av anropene i Oslo sentrum ble satt på vent på bakgrunn av kapasitet i nettet. I den travleste timen (kl. 17-18) ble 2,1 % av det totale antallet samtaler satt på vent, maksimalt i 7 sekunder.

Nødnett blir brukt av nødetatene, som har etablert talegrupper av varierende størrelse. Alle i samme talegruppe hører alle meldinger som gis i gruppen, men kun en person kan snakke om gangen. Når gruppen er stor og mange vil anrope sin gruppe på samme tidspunkt, må man vente til forrige taler har pratet ferdig. Nødnett gjør det mulig å dele opp grupper som er for store.

Mange mannskaper ble satt inn da volden rammet samfunnet 22. juli. I timene mellom klokken 14 og midnatt ble det gitt skjermmelding om «opptatt talegruppe» 600-700 ganger. Det vil si at et gruppemedlem gjorde et anrop mens en annen snakket. På en vanlig dag skjer dette om lag 100 ganger.

Dette er Aftenpostens "hundrevis av samtaler i kø". Nødetatene har ikke flagget dette som et problem, tvert imot har både Oslopolitiet og Oslo brann- og redningsetat meldt at Nødnett fungerte svært godt.

Stortinget har bestemt at Nødnett skal bygges ut i resten av landet. Det er et løft for samfunnssikkerheten i Norge.

Tor Helge Lyngstøl, direktør