Nødnett som avtalt

Denne nettsiden benytter seg av cookies. Finn mer informasjon her.

Nødnett som avtalt

Nødnett er nå bygget ut i hele fastlands-Norge, og innen utgangen av året vil det være brukere på i samtlige politidistrikt. − Dette regner vi som en suksess, sier Tor Helge Lyngstøl, direktør i DNK.
  • Mange har bidratt til å bygge ut Nødnett i hele landet. Foto: Kjell Bendik Pedersen

  • Tor Helge Lyngstøl, direktør i DNK. Foto: Olav Heggø.

  • Nødetatene over store deler av landet har allerede tatt Nødnett i bruk. Foto: DNK

–Andre del av utbyggingen av landsdekkende Nødnett som ble vedtatt av Stortinget i 2011 [UKE1] blir nå levert på tid, med avtalt kvalitet, og innenfor kostnadsrammen politikerne har gitt oss, forteller Lyngstøl.

Da DNK ble opprettet som direktorat i 2007 var det for å ha ansvar for utbyggingen av det første området som omfattet 4 % av det totale utbyggingsarealet for Nødnett[UKE2] . Andre byggetrinn ble vedtatt i 2011, og var et betydelig større område, resten av fastlands-Norge.

- Det ville vært umulig å håndtert utbyggingen av resten av Norge med samme bemanning som utbyggingen av det sentrale østlandsområdet, sier Lyngstøl.

Vi lærte mye av første byggetrinn[UKE3] , som medførte en forsinkelse og overskridelse på 120 millioner[UKE4]  og en tilleggsbevilgning på 110 millioner. - Det var et sterkt ønske om å operere med en minimal organisasjon i første byggetrinn, og vi opplevde utfordringer, forteller Lyngstøl. –Men vi lærte av erfaringene, og satte en organisasjon for den landsdekkende utbyggingen som sikret god kontroll og god gjennomføringskraft, sier Lyngstøl.

-Det var blant annet mer ressurskrevende enn først antatt å følge opp leverandøren. Nokia Siemens Networks trakk seg ut og nødnettkontrakten ble etter lange forhandlinger overført til Motorola Solutions. I tillegg hadde nødetatene et økt behov for støtte til sine innføringsprosjekter, sier Lyngstøl. – dette ble Stortinget informert om i 2009, [UKE5] forteller Lyngstøl.

– Det er lett å kritisere, men vi har faktisk tatt de grepene som var nødvendige for å levere Nødnett. Konsekvensen av færre ansatte ville vært forsinkelser, dårligere kvalitet og høyere kostnader. - Jeg har ikke hørt noen som skulle ønske seg dette, sier Lyngstøl.[UKE6] 

Endrede rammer

På veien mot et landsdekkende Nødnett har saken blitt behandlet av Stortinget i flere omganger og DNKs ansvarsområder har endret seg underveis.

Da vedtaket om å bygge ut Nødnett i resten av landet forelå i 2011 ble DNK ansvarlig for både et Nødnett i skarp drift, pluss stort utbyggingsprosjekt. - i tillegg fikk ble vi tillagt flere oppgaver, blant annet fikk vi ansvaret for drift av Nødnett-utstyr for brannvesenene og 110-sentralene i hele landet, forteller Lyngstøl.

 

-Et så stort og komplisert prosjekt som Nødnettutbyggingen hadde behov for sterk styring, og jeg mener at det er en oppgave DNK tok på alvor, og dette er ressurskrevende, sier Lyngstøl.

 

Bred utnyttelse

En bred utnyttelse av Nødnett har vært et hovedmål fra begynnelsen av prosjektet, og Stortinget har flere ganger påpekt at flere brukergrupper skal få anledning til å ta i bruk Nødnett.

 

I 2014 besluttet regjeringen at brukere utenfor nødetatene med et ansvar for samfunnssikkerhet skal få mulighet til å søke DNK om å bli bruker av Nødnett. –Innføring av nye brukere i Nødnett er en stor og viktig jobb, sier Lyngstøl. – Beredskapen i Norge øker i takt med antallet nye brukere, gjennom nye muligheter for samhandling, og det blir stadig viktigere at nødnettjenesten alltid er tilgjengelig forteller Lyngstøl.

 

Hva skal DNK gjøre nå?

Utbyggingen går mot slutten, så hva skal egentlig DNK gjøre nå? – Det er et betimelig spørsmål, sier Lyngstøl. – DNK har fortsatt ansvaret for å sikre stabil drift av Nødnett, samt å forvalte investeringen staten har gjort. - Nå jobber vi blant annet med å styrke robustheten og dekningen i Nødnett og utvikle ny funksjonalitet tilpasset brukernes behov, forteller Lyngstøl.

-Nødnett er en av de største statlige investeringene i beredskap noensinne, og nå må vi utnytte investeringen til det beste for samfunnet, sier Lyngstøl.

2015 har vært et år der et stort antall milepæler er nådd i Nødnett-utbyggingen, og bemanningsbehovet i DNK har derfor vært høyt. Alle DNK-ere har hatt 2015 «stemplet i panna». Den mer langsiktige bemanningen i DNK vil være avhengig av statens ambisjonsnivå på området og hvilke arbeidsoppgaver DNK blir pålagt. -Vi er i god dialog med departementet om dette,så vi går  inn i en spennende tid for de ansatte, avslutter Lyngstøl.

– Andre del av utbyggingen av landsdekkende Nødnett, som ble vedtatt av Stortinget i 2011, blir nå levert på tid, med avtalt kvalitet, og innenfor kostnadsrammen politikerne har gitt oss, forteller Lyngstøl. 

 

Da DNK ble opprettet som direktorat i 2007 var det for å ha ansvar for utbyggingen av det første området som omfattet 4 % av det totale utbyggingsarealet for Nødnett. Andre byggetrinn var et betydelig større område, resten av fastlands-Norge. 

 

− Det ville vært umulig å håndtert utbyggingen av resten av Norge med samme bemanning som utbyggingen av det sentrale østlandsområdet, sier Lyngstøl. 

 

 

Erfaringer

− Vi lærte mye av første byggetrinn, som medførte en forsinkelse og en tilleggsbevilgning på 110 millioner, samt en overskridelse på 120 millioner. Det var et sterkt ønske om å operere med en minimal organisasjon i første byggetrinn, og vi opplevde utfordringer, forteller Lyngstøl.

 

– Men vi lærte av erfaringene, og satte en organisasjon for den landsdekkende utbyggingen som sikret god kontroll og god gjennomføringskraft, sier Lyngstøl. 

 

− Det var blant annet mer ressurskrevende enn først antatt å følge opp leverandøren. Nokia Siemens Networks trakk seg ut og nødnettkontrakten ble etter lange forhandlinger overført til Motorola Solutions. I tillegg hadde nødetatene et økt behov for støtte til sine innføringsprosjekter, sier Lyngstøl. – dette ble Stortinget informert om i 2009, forteller Lyngstøl.

 

– Det er lett å kritisere, men vi har faktisk tatt de grepene som var nødvendige for å levere Nødnett. Konsekvensen av færre ansatte ville vært forsinkelser, dårligere kvalitet og høyere kostnader. - Jeg har ikke hørt noen som skulle ønske seg dette, sier Lyngstøl.

 

 

Endrede rammer

På veien mot landsdekkende Nødnett har saken blitt behandlet av Stortinget i flere omganger og DNKs ansvarsområder har endret seg underveis. 

 

Da vedtaket om å bygge ut Nødnett i resten av landet forelå i 2011 ble DNK ansvarlig for både et Nødnett i skarp drift, pluss et stort utbyggingsprosjekt.

 

− I tillegg fikk  vi flere oppgaver, blant annet  ansvaret for drift av Nødnett-utstyr for brannvesenene og 110-sentralene i hele landet, forteller Lyngstøl.

 

− Et så stort og komplisert prosjekt som Nødnett-utbyggingen hadde behov for sterk styring, og jeg mener at det er en oppgave DNK tok på alvor, og dette var ressurskrevende, sier Lyngstøl.

 

 

Bred utnyttelse

En bred utnyttelse av Nødnett har vært et hovedmål fra begynnelsen av prosjektet, og Stortinget har flere ganger påpekt at flere brukergrupper skal få anledning til å ta i bruk Nødnett.

 

I 2014 besluttet regjeringen at brukere utenfor nødetatene med et ansvar for samfunnssikkerhet skal få mulighet til å søke DNK om å bli bruker av Nødnett. – Innføring av nye brukere i Nødnett er en stor og viktig jobb, sier Lyngstøl.

 

– Beredskapen i Norge øker i takt med antallet nye brukere, gjennom nye muligheter for samhandling, og det blir stadig viktigere at Nødnett alltid er tilgjengelig, forteller Lyngstøl.

 

 

Hva skal DNK gjøre nå?

Utbyggingen går mot slutten, så hva skal egentlig DNK gjøre nå?– Det er et betimelig spørsmål, sier Lyngstøl.

 

− DNK har fortsatt ansvaret for å sikre stabil drift av Nødnett, samt å forvalte investeringen staten har gjort. Nå jobber vi blant annet med å styrke robustheten og dekningen i Nødnett og utvikle ny funksjonalitet tilpasset brukernes behov, forteller Lyngstøl.

 

− Nødnett er en av de største statlige investeringene i beredskap noensinne, og nå må vi utnytte investeringen til det beste for samfunnet, sier Lyngstøl. 

 

− Hittil i år er et stort antall milepæler nådd i Nødnett-utbyggingen, og bemanningsbehovet i DNK har derfor vært høyt. Alle DNK-ere har hatt 2015 «stemplet i panna». Den mer langsiktige bemanningen i DNK vil være avhengig av statens ambisjonsnivå på området og hvilke arbeidsoppgaver DNK blir pålagt, forteller Lyngstøl.

 

− Vi er i god dialog med departementet om dette, så vi går  inn i en spennende tid for de ansatte, avslutter Lyngstøl.