Nødnett under ekstremværene «Nina» og «Ole»

Denne nettsiden benytter seg av cookies. Finn mer informasjon her.

Nødnett under ekstremværene «Nina» og «Ole»

Ekstremvær har den siste tiden herjet flere landsdeler, og ført med seg omfattende strømbrudd. Nødnett fikk også merke uværet.
  • Storm i Lofoten (illustrasjonsbilde). Fotograf: Foto Lofoten Knut-Ivar Johansen

I januar i år ble Sør-Norge truffet av et kraftig stormsenter som fikk navnet «Nina», og noen uker senere traff «Ole» de nordligste fylkene.

Styrket beredskap

- Vi registrerte varslene om det forventede ekstremværet, og iverksatte relevante tiltak for å håndtere situasjonen i samarbeid med våre leverandører og samarbeidspartnere, forklarer avdelingsdirektør Cecilie Løken i DNK. Det ble blant annet kalt inn ekstra bemanning og iverksatt styrket beredskap både internt i DNK og hos leverandør for å overvåke situasjonen i nettet. Det ble også sikret at underleverandører hadde ekstra personell tilgjengelig ute i felten.

 

- Ekstremværet førte med seg omfattende strømbrudd på Vestlandet. Med langvarige strømbrudd gikk en del av Nødnett sine basestasjoner ned, primært på grunn av at reservestrømmen ble oppbrukt. For at batteriene på disse stasjonene skulle vare lengst mulig ble det iverksatt strømsparende tiltak, sier Løken.

 

- Nødnett har robusthetsøkende mekanismer som gjør at Nødnett skal tåle en del feil før nettet faller ut. Blant annet har Nødnett doble linjer til alle basestasjoner, og mer reservestrøm enn vanlige telenett. Selv om Nødnetts basestasjoner har egen reservestrømforsyning som gjør at de fungerer ved brudd i det ordinære strømnettet, er Nødnett også avhengig av eksisterende infrastruktur som for eksempel telelinjer og strømlinjer. Nødnett er derfor også utsatt ved bortfall av strøm i lengere perioder slik vi så i forbindelse med «Nina», forklarer Løken.

Reservestrøm i Nødnett

85 % av Nødnett sine basestasjoner har 8 timer reservestrøm og de resterende 15 % er utstyrt med 48 timer reservestrøm. En økning av reservestrømmen i Nødnett utover dette vil kreve nye investeringer både i Nødnett og i den underliggende teleinfrastrukturen.  – Dette har vi utredet grundig og utgitt flere rapporter om, og vi jobber nå konkret med planleggingen av et pilotprosjekt som går ut på å styrke strømforsyningen i Nødnett, sier Løken.

 

 Av politidistriktene som har tatt Nødnett i operativ drift på Vestlandet så var Haugaland og Sunnhordland, Rogaland og Agder hardest rammet under ekstremværet «Nina». Basestasjonene som gikk ned var primært enkeltstående basestasjoner, plassert i ikke-tettbebygde strøk. Ingen byer eller større tettsteder fikk områder med utfall, men et større område nordøst for Haugesund hadde utfall en periode.

 

- Da strømleverandørene kom i gang med feilrettingsarbeidet etter uværet ble antallet basestasjoner nede redusert utover dagen søndag og videre på mandag, sier Løken.

 

Ekstremværet «Ole» rammet hovedsakelig de nordligste landsdelene hvor Nødnett ikke per i dag er tatt operativt i bruk.

 

- Vi fulgte utviklingen under ekstremværet tett i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet, hovedsakelig for å bli bedre kjent med utfordringene som kan ramme dette området. Lofoten var hardt rammet av strømbrudd, og det er nettopp i dette området DNK planlegger å gjennomføre pilotprosjektet med å styrke strømforsyningen i Nødnett, sier Løken. 

 

Fakta om reservestrøm i Nødnett
  • De cirka 2.100 basestasjonene i Nødnett bygges i dag ut med minimum 8 timer reservestrøm på basestasjonene. 15 % av disse bygges med 48 timers reservestrøm.
  • Nødnett har strenge krav til dekning og oppetid, og har døgnkontinuerlig overvåkning. Det er bygget inn flere redundans- og sikkerhets-mekanismer i nettet som følge av TETRA-teknologien.
  • Nødnett har doble linjer frem til basestasjonene for å gi økt robusthet.
  • Dersom en basestasjon mister kontakt med resten av Nødnett kan denne fortsatt gi lokal dekning til nødnettradioer i området. Nødnettradioer kan også brukes direkte radio til radio, uten å gå via en basestasjon (kalt DMO).
  • DNK har utredet spørsmålet om økt reservestrøm grundig. DNK har de siste årene skrevet tre rapporter om behovet for og konsekvensene av økt reservestrømkapasitet i Nødnett. Les rapportene under saken.