Nødnett virker

Denne nettsiden benytter seg av cookies. Finn mer informasjon her.

Nødnett virker

Aftenposten videreformidler 30. august, gjennom en rekke artikler, et høringssvar fra IKT Norge til 22. juli-kommisjonen. Avisen følger opp med en lederartikkel 31. august, basert på samme kilde. (Dette innlegget var publisert i Aftenposten 4. september 2012)
  • Illustrasjonsbilde Foto: DNK

 

 «Nettet virker ikke», fastslår avisen, og fremstiller det som om det sentrale er å bygge et nett der nødetatene kan bruke dippedutter som likner på «det en hver 12-åring har i lommen».

Nødnett skal ikke løse samtlige IKT-utfordringer i nødetatene. Systemet er spesifisert av nødetatene selv. Behovet for et robust, kryptert talesamband for grupper er sentralt. 22. juli-kommisjonen viser til at 90 % av politiets oppdrag løses med en eller to patruljer, og at talesambandet da er viktigste koordineringsmåte. Når flere skal samhandle, mener kommisjonen at kartinfo og skriftlige meldinger for eksempel om oppmøtested er spesielt viktig. I Sveriges og i Finlands nødnett, bygd med samme teknologi som det norske, overføres data til bruk i for eksempel kartapplikasjoner. Dette går an i det norske også, stikk i strid med hva IKT Norge påstår.
Påstanden om at Nødnett ikke virker fremstår som pussig. Nødnett brukes hver dag av flere tusen personer. Brukerevalueringene er stort sett gode. Sammen med nødetatene arbeides det med noen forbedringspunkter, blant annet ønsket om bedre dekning innendørs.

Nødnett bruker anerkjent standard

IKT Norge må snakke mot bedre vitende når det påstås at man i Norge har brukt en annen standard enn i nabolandene. Per Morten Hoff sier det nå er på tide å redde stumpene av Nødnett, og gå tilbake til «den standarden som resten av Europa har». Og hvilken er nå det? Jo, det er TETRA, nøyaktig den samme standarden som ligger til grunn for Nødnett.

Ingen dekningsgrense ved husveggen

«Nettet virker ikke inne», påstår Aftenposten.

Det er ikke slik at Nødnett, eller noe mobilnett for den saks skyld, stopper ved enhver husvegg. Radiobølger trenger inn i hus, men armering, metalliserte vinduer og betong demper signaler. Dette kompenseres noe ved at signalstyrken økes i byer, men ingen vil kunne garantere innendørsdekning overalt.

Dekning i tunge bygg kan kun sikres ved at det bygges innendørsanlegg. I noen bygg er dette allerede gjort, men det er dyrt og driftsmessig kompliserende med slike anlegg. Derfor blir det ikke et slikt i ethvert kjøpesenter, parkeringshus og leilighetskompleks. I Nødnett kan man bruke en bilmontert spesialradio til å forsterke og videresende signaler inn i områder der dekningen ikke er god nok. 24 av 31 brannvesen bruker Nødnett til røykdykking, i følge tall fra den nasjonale brannmyndigheten DSB.

Nødnett sviktet ikke 22. juli

Aftenposten påstår på lederplass: «Det er allerede påvist at svikt i kommunikasjonen i nødnettet bidro til kaoset, og dessverre til at mange liv gikk tapt 22. juli.»
Hvor har avisen hentet dette fra? Nødnett fungerte slik det skulle der det er utbygd. Men nettet var ikke kommet til Utøya. 22. juli-kommisjonen påpeker hvor viktig det er å få nettet i resten av landet også. Det arbeider vi med nå.

Tor Helge Lyngstøl
Direktør
Direktoratet for nødkommunikasjon