Rapporter: Reservestrøm og robusthet i Nødnett og transmisjonsnettet

Denne nettsiden benytter seg av cookies. Finn mer informasjon her.

Rapport: Øking av reservestrøm-beredskapen i Nødnett

DNK har analysert robusthet i Nødnett og i infrastrukturen som nødnettsambandet baseres på i relasjon til situasjoner med lengre tids strømutfall.
  • Seniorrådgiver Per Øistein Pedersen i DNK ledet arbeidet som kartlegger muligheter og kostnader. Foto: Olav Heggø/DNK

Følgende sentrale elementer har inngått i dette arbeidet:

  1. vurdering av robusthet i Nødnett og teleinfrastruktur mot nåværende klimautfordringer, dvs. ekstremværs innvirkning på strømforsyningen og Nødnetts evne til å opprettholde samband ved lengre tids strømutfall
  2. vurdere tilgjengelige teknologier som kan benyttes for å styrke reservestrømberedskapen 
  3. foreslå tiltak for å styrke beredskapen
  4. beregne kostnader for å oppgradere og drifte økt reservestrømberedskap

Dette arbeidet er beskrevet i DNK-rapportene «Reservestrøm i Nødnett – 20. desember 2012», «Robusthet i transmisjon – 4. februar 2014» og konsulentselskapet Oslo Economics rapport «Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd – 28. januar 2014».
 
Last ned rapportene fra vårt dokumentsenter på dinkom.no.

Reservestrøm i Nødnett

Ekstremvær og stor avhengighet av digital kommunikasjon har vist hvor sårbart samfunnet er når strømmen faller ut. Post- og teletilsynet (PT), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og andre instanser har påpekt at det er behov for å styrke reservestrømberedskapen i flere deler av samfunnet da strømnettene har vist seg å være mindre robuste i et stadig tøffere klima.
 

- Vi har gjennomført en analyse av mulige teknologiske løsninger som kan øke reservestrøm-beredskapen i Nødnett til et nivå som er tilpasset økte krav og forventninger, sier Per Øistein Pedersen, seniorrådgiver i Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK).  Pedersen har ledet arbeidet med rapporten.  
 

- Skal Nødnett være samfunnets kommunikasjonssystem for samhandling og ledelse i og mellom beredskapsorganisasjoner under kriser, må Nødnett være operativt så lenge krisesituasjoner varer. Målet må være å gi forutsigbar dekning for brukerne, og at de viktigste områdene har høyeste nivå av beredskap, understreker Pedersen.
 

Nødnett bygges med robust teknologi som har flere sikkerhetsmekanismer. Det er et visst nivå av reservestrømberedskap totalt, og for hver av de om lag 2 000 basestasjonene. Nødnett bygges i dag ut med minimum 8 timer reservestrøm på basestasjonene. 15 % av basestasjonene bygges med 48 timers reservestrøm. 
 
- Dette er vesentlig bedre reservestrømberedskap enn det som er etablert i de kommersielle mobilnettene, understreker Pedersen.
 
Reservestrømløsningene som realiseres i Nødnett er basert på bruk av blybatterier og dieselaggregater. Utredningsarbeidet har også sett på andre løsninger, som Litium-Ion batterier og brenselceller. Dette er nyere teknologier som også passer for basestasjoner i norsk klima. Levetidskostnader er beregnet for de ulike alternativene.

DNKs anbefalinger 

DNK presenterer og gir et kostnadsanslag for tre alternative anbefalinger. To av disse vil hovedsakelig styrke Nødnetts evne til å takle et lengre strømutfall, mens det siste i tillegg vil styrke mobilnettenes reservestrømkapasitet.  
  

Felles for alle alternativene er at reservestrømberedskapen i alle basestasjoner i Nødnett økes til minimum ett døgn for å opprettholde normal dekning og funksjonalitet gjennom de aller fleste tilfeller av strømbrudd. 
 
- Statistisk materiale fra NVE viser at de fleste feil som leder til strømbrudd rettes innen 24 timer, forklarer Per Øistein Pedersen.
 

Ekstremvær har ført til en del tilfeller av langvarige strømbrudd for større befolkningsgrupper, blant annet under uværet Dagmar, noe som gav seg utslag i at en del områder var uten både strøm og mobildekning i lang tid.
 
- Derfor foreslår DNK i det mest omfattende alternative forslaget at om lag halvparten av basestasjonene i Nødnett utvides til automatisk 72 timer reservestrøm med mulighet for etterfylling av drivstoff, primært ved bruk av dieselaggregater. Disse basestasjonene vil gi dekning til tettsteder, beredskapssentra, viktige institusjoner, langs europaveier og i luftrom så lenge en krise med strømutfall varer.
 
- En slik, forsterket reservestrømberedskap vil også kunne forsyne andre teleoperatører på samme lokasjon, sier Pedersen.
 

I tillegg anbefaler DNK at det monteres tilkoblingsmulighet for mobile dieselaggregater. Innkjøp av om lag 10 dieselaggregater per fylke er lagt inn i kostnadsberegningen i rapporten. 

Kostnader 

Totalt er en slik oppgradering av reservestrømberedskapen for Nødnett i hele Norge beregnet å koste 650 millioner kroner i investeringer og medfører økte driftskostnader på om lag 50 millioner kroner årlig når dette er etablert. Nødnett er under utbygging, og beregningene viser at en rask avgjørelse for økt reservestrøm vil gjøre det mulig å spare rundt 100 millioner kroner i investeringskostnader dersom oppgraderingen samkjøres med utbyggingsprosjektet fra 2014, dvs. fra Vestlandet og nordover i Norge.