Spørsmål og svar fra Nødnett-seminar

Denne nettsiden benytter seg av cookies. Finn mer informasjon her.

Spørsmål og svar fra Nødnett-seminar

DNK svarer på spørsmål fra seminaret i april.
  • Nødnett. Foto: DNK

Direktoratet for nødkommunikasjon avholdt åpent seminar om Nødnett i april. Det kom inn en god del spørsmål under seminaret. Mange av dem var det tid til å svare på etter presentasjonene, mens en del dem svarer vi på i denne saken. Det er gjort enkelt små redigeringer i ordlyden, for å tydeliggjøre spørsmålene, som kom inn per sms.

 

Hvem fastsetter og hvordan fastsettes prisene i Nødnett? 
Priser i denne sammenheng antas å være abonnementsavgiften, altså brukerbetalingen i Nødnett.

Justisdepartementet har besluttet at denne betalingen skal dekke driftskostnadene av nettet. Det vil i hovedsak si leie av datalinjer i radionettverket, leie av plass til antenner, teknisk vedlikehold og fornyelser/oppdateringer i nettverket og kontinuerlig overvåkning av nettet. Direktoratet for nødkommunikasjon har fått som ansvar å følge opp at disse kostnadene dekkes gjennom ordningen. Den gjeldende fordelingen av kostnadene ble fastsatt av en omforent arbeidsgruppe med representanter fra Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Politidirektoratet, KS, Norsk brannbefals Landsforbund og Direktoratet for nødkommunikasjon.

DNK vil mot slutten av 2013 starte et arbeid med å se på ordningen i lys av de erfaringer man har fra tidlige brukere og vurdere behovet for en revisjon sammen med kjernebrukerne.

 

Når forventer man at ny brukerbetalingsmodell blir ferdigstilt? Vil man evaluere å fjerne hele problemet og la staten dekke brukerkostnadne?
Det er for tidlig å si noe konkret om når evalueringen  ferdigstilles og om en ny modell blir resultatet. Vi har fortsatt relativt begrenset erfaring fra bruk og i omfang, med tanke på at Nødnett er satt i drift i 54 av 429 kommuner.

At staten skal dekke brukerkostnadene for alle er en politisk beslutning og ikke et tema i DNK.

 

Skal de frivillige sørge for innkjøp av terminaler selv eller deles dette ut under hendelser?
Gitt at Stortinget beslutter i tråd med regjeringens anbefaling om utstyr til de frivillige, så vil DNK lede prosessen der det blir innkjøpt terminaler. Det blir en offentlig anskaffelse etter gitte kriterier. Organisasjonene som mottar utstyr vil så disponere utstyret fritt til daglig bruk, selv om DNK formelt er eier. 

 

Hvilken kostnader vil det bli for frivillige å bruke en nødnettsterminal, innkjøp og lisens?
Gitt at Stortinget beslutter i tråd med regjeringens anbefaling om utstyr til de frivillige, så vil staten dekke førstegangsinvesteringen i brukerutstyr, noen drifts- og etableringskostnader ved oppstart, samt abonnementsavgiften.

 

Blir tunneldekning harmonisert med utbyggingsplanene oppdelt i faser?
Tunneldekning rulles ut i henhold til utbyggingsplanene per fase.

 

Er dekningsprosenter målt mot bilstasjoner og antenner, eller direkte mot håndterminalene?
Dekningsprosenter beregnes med matematiske verktøy basert på enten at håndterminaler eller bilmonterte terminaler er mottakere. Det kan velges. Dekningsprosenten vil være høyere for bilmonterte terminaler fordi disse har større følsomhet. Konkrete dekningsmålinger foregår ved å måle mottatt signalstyrke. Slike målinger kan ikke benyttes til å beregne generell dekningsprosent, men målingene kan benyttes til å verifisere at dekning er i overensstemmelse med beregningene.

 

Hvorfor bygger man nye basestasjoner når man har anledning til å sette utstyr i eksisterende master, hvor Telenor og Netcom m.fl. allerede har etablert dekning?
Så langt det er mulig benyttes eksisterende master eller plassering på bygg/andre konstruksjoner til installering av Nødnett-utstyr. Dette er forutsatt i Stortingsproposisjonen. I enkelte tilfeller er det allikevel behov for å sette opp nye master, for eksempel når det ikke er plass til Nødnett-utstyr i eksisterende  master eller når det ikke finnes master på egnet lokasjon.

 

Innendørssekning: Er femtoceller vurdert?
Femtoceller er ikke del av leveransen. Innendørsdekning vil til enhver tid bli analysert enkeltvis og løsninger velges deretter.

 

Hva med prioritering i nettet når flere enn nødetatene er inne? Øker man nettkapasiteten?
Prioritering benyttes i Nødnett på de enkelte talegrupper. Talegruppene har forskjellig prioritet avhengig av viktighet under en hendelse. Prioriteten benyttes når det oppstår kø og en bruker vil kommunisere i en taleguppe og det ikke finnes ledig kanaler på basestasjonen. I en slik situasjon vil forsøk på å kommunisere på en talegruppe bli plassert i en kø. Talegruppen med høyest prioritet kommer først i køen og kommunikasjon etableres når en kanal blir ledig.
Overvåking av trafikken skal avdekke behov for økning av kapasitet ved økt trafikk i nettet.

 

Hva er definisjonen på oppetid?
Oppetid på nettverk og basestasjoner er definert som den tiden nettverk og basestasjoner er tilgjengelig for brukerne med et akseptabelt tjenestenivå.

 

Hvilken påvirkning har rulletrapp/rullebånd på kjøpesenter på terminalene?
Det er avhengig av situasjonen og området, men rulletrapper er laget av jern og dette kan blokkere et kringkastet signal. Glass med metallfilm og tung masse som betong har samme effekt.

Det kan derfor vi ikke sies at det er spesifikt rulletrapper  som påvirker mottak av radiosignaler i et kjøpesenter, men det er en av flere faktorer som spiller inn.

 

Er det vurdert kobling mot andre store private nett via for eksempel 110-sentraler i utmark der nødnett ikke har dekning? Kjenner dere til teknisk løsning for dette som er gjort på 110-sentralen i Moss der nødnett kan kommunisere via landbrukets private samband Sradioen?
Vi kjenner til at det finnes en kommunikasjonsinfrastruktur som går under navnet Sikringsradioen.

DNK har ikke mottatt noen henvendelse om sammenkobling og kjenner ikke løsningen. Et viktig anliggende for brukerne i Nødnett er høy sikkerhet mot at avlytting og dette opprettholdes normalt ikke i tilfeller der man kobler Nødnett mot analoge nett. Lydkvalitet er også et anliggende som krever utredning og undersøkelser.