Vil gjerne bruke Nødnett

Denne nettsiden benytter seg av cookies. Finn mer informasjon her.

Vil gjerne bruke Nødnett

Påsken er høysesong for redningsoperasjoner i fjellet. Redningsarbeid krever god koordinering. Under VM på ski i Oslo fikk Røde Kors Hjepekorps låne 45 nødnetterminaler.
  • - En positiv opplevelse. Vi håper vi får fortsette å bruke Nødnett, sier distriktsrådleder Kai Roger Vatne i Oslo Røde Kors Hjelpekorps.

Røde Kors fikk en anelse om hva Nødnett kan bidra med i forbindelse med Holmenkollen skimaraton, drøye to uker før VM. Løypetraseen til skimaraton går dypt inn i Nordmarka.

- Flere av våre folk meldte at Nødnett hadde god dekning langt inne i marka, samtidig som de ikke hadde dekning på mobiltelefonene sine, sier Vatne.

Også under VM fungerte Nødnett knirkefritt.

- Jeg hadde faktisk ikke forventet at det skulle fungere så bra.
- Før måtte vi ha satt opp repeatere ute på topper i Nordmarka for å få dekning der vi trengte samband.  Nå kunne Røde Kors benytte nettet som allerede var der.  Der det gamle sambandet lett ville gitt skurr og forstyrrelser, hadde nødnetterminalene veldig god lyd.

Han påpeker at Nødnett bare er utbygd i østlandsområdet foreløpig, men håper at resten av landet også får de samme mulighetene. Selv om man sikkert må regne med noen innkjøringsproblemer i starten.

Mulighetene til å samarbeide med nødetatene er i praksis gjort mye enklere med Nødnett. - Det er virkelig et godt verktøy, mener Vatne.

Helsesiden har ikke tatt Nødnett sikkelig i bruk i oloområdet ennå, men ambulansene brukte Nødnett under VM.  Roy Smedhaugen, operativ leder i Ambulansetjenesten Oslo & Akershus ved Oslo universitetssykehus, er også fornøyd.  - Vi hadde bare gode erfaringer med Nødnett under VM på ski, sier han.

Og samarbeidet fungerte godt, ifølge den operative lederen. Da det ble klart at Røde Kors kunne låne terminaler fra Direktoratet for nødkommunikasjon, ble det tydelig at koordineringen ville ble mye enklere enn han hadde trodd. 

Samarbeid. Ulike etater og redningsgrupper må til.

De kunne hjelpe hverandre, og gjøre tingene mer effektivt. Og de var flere etater som hjalp til. -  Når politiet var de første til å finne folk som var skadde eller hadde behov for medisinsk bistand, kunne også de kommunisere direkte til oss og Røde Kors KO om bistand i samvirkegruppen, forteller Smedhaugen.

- Det var vel for så vidt jeg som foreslo at vi burde bruke talegruppe "Samvirke". Og det viste seg at dette fungerte veldig bra i praksis. 

Tidligere måtte de basere arbeidet på mindre smidige løsninger. - Men vi måtte jo ha funnet på ett eller annet. Røde Kors måtte gjerne enten ringe til AMK-sentralen når de trenger oss, eller de måtte bruke vår analoge arbeidskanal som igjen hadde medført at presse og andre lyttere kunne fått delvis sensitive opplysninger de ikke bør få tilgang til.

For det gamle nettet hadde definitivt dårlige personvernsider, påpeker Smedhaugen.

- Det gamle analoge nettet er jo mulig for andre å lytte til. Og selv om alle jo selvfølgelig er veldig forsiktige når det gjelder å nevne sensitiv informasjon over samband, hender det at det haster veldig, og at man må likevel.