Fremtidens nødnett

Nødetaters og andre beredskapsaktørers arbeidsmetoder er i stadig utvikling og endring. Teknologiutviklingen og digitaliseringen gir nye muligheter for effektivt samvirke og effektiv oppdragshåndtering. Nød- og beredskapsetater har økende behov for pålitelige og sikre mobile bredbåndstjenester som tilrettelegger for utstrakt informasjonsutveksling og rask oppkobling av gruppesamtaler.

Statens kontrakt med Motorola om drift av dagens Nødnett utløper i 2026. Dette gjør det nødvendig å vurdere hvordan behov Nødnett dekker i dag skal tilfredsstilles i fremtiden. Det er også sentralt å kartlegge hvordan nødnetteffekten skal opprettholdes og videreutvikles i fremtidens løsning.

Tidslinje

Her følger en tidslinje med relevante milepæler og tilhørende dokumenter:

2021

  • Kvalitetssikring (KS1) er ferdigstilt.
  • 1. - 2. desember ble Nødnettdagene avholdt med fokus på Nødnett nå - og i fremtiden. Fremtidens løsning for nød- og beredskapskommunuikasjon var på agendaen, og blant annet ble mobiloperatørene samlet til debatt: Hvordan sikrer vi robuste og gode tjenester? Hva er de viktigste utfordringene? Og kan vi stole på mobilnettene?

2020

  • Høsten/vinteren 2020 gjennomføres kvalitetssikring (KS1).
  • 23. juni ble utredningen presentert for involverte departementer på oppstartsmøte med ekstern kvalitetssikrer.
  • 19. juni ble KVU for fremtidig løsning for nød- og beredskapskommunikasjon overlevert til JD.

2019

  • 25. november ble det avholdt et åpent informasjonsmøte om KVU-arbeidet på Litteraturhuset.
frokostmøte.png
Foto: DSB
  • 11. april mottok DSB og Nkom presiseringsbrev fra JD med endelig KVU-oppdrag: DSB og Nkom skal utrede ulike konsepter for hvordan nød- og beredskapsetaters behov for å kunne kommunisere og dele oppdragskritisk informasjon kan tilfredsstilles i fremtiden.

KVU-arbeidet organiseres som et prosjekt med DSB som prosjekteier. Interessenter involveres gjennom referansegrupper, arbeidsgrupper, temasamlinger og etatsvise særmøter. Brukerne av Nødnett har en sentral rolle som primære interessenter. Behovene utredes i ulike arbeidsgrupper som tar for seg temaer som funksjonalitet, dekning, robushet, sikkerhet, kontrollrom og terminaler.

Basert på dette foretar prosjektet en helhetsvurdering, og sikrer konsistens og grensesnitt mellom produkter.

Berørte departementer og underliggende etater holdes oppdatert og involvert gjennom informasjonsmøter.

2018

2017