Nytt nødnett
Ny løsning for nød- og beredskapskommunikasjon skal erstatte dagens TETRA-baserte Nødnett. Det er besluttet å igangsette et forprosjekt som skal planlegge og forberede etablering av et nytt nødnett, samt overgangen fra dagens Nødnett til det nye.
Nødetaters og andre beredskapsaktørers arbeidsmetoder er i stadig utvikling og endring. Teknologiutviklingen og digitaliseringen gir nye muligheter for effektivt samvirke og effektiv oppdragshåndtering. Nytt nødnett vil bedre mulighetene til å støtte opp under evnen til å verne om liv og verdier.
Kombinasjon av statlig eierskap og tjenestekjøp fra kommersielle mobiloperatører
Det valgte konseptet for et nytt nødnett kombinerer statlig eierskap og kjøp fra kommersielle mobiloperatører. Det betyr at staten skal anskaffe og forvalte oppdragskritiske tjenester for nød- og beredskapskommunikasjon. Slike tjenester omfatter i hovedsak gruppekommunikasjon, som ikke tilbys av de norske mobiloperatørene i dag.
Videre vil staten håndtere beredskapsaktørenes abonnement og kundeforhold, som i dagens Nødnett.
Dekning og kjernenett skal leveres av kommersielle mobiloperatører. Da utnyttes innovasjonskraften i mobilmarkedet og mobilteknologi som 5G og etterfølgende generasjoner. Samtidig skal behovene for sikkerhet, dekning og robusthet for nød- og beredskapskommunikasjon ivaretas.
Brukerne og brukerutstyr
DSB vil tilrettelegge for at alle brukerne av dagens Nødnett skal komme over på nytt nødnett og at kritisk funksjonalitet ivaretas i nytt nødnett.
Dagens brukerbase består av 65 000 abonnenter fra om lag 1 000 brukerorganisasjoner. Blålysetatene politi, helsetjeneste og brann- og redningsvesen utgjør om lag 75 % av brukerne. Andre brukergrupper er frivillige redningsorganisasjoner, tollvesen, kraftselskaper, og en rekke andre mindre aktører med beredskapsansvar. Totalt er det ca. 150 000 sluttbrukere i Nødnett da terminaler brukes av vaktlag i helse og brann.
Overgangen til nytt nødnett krever at TETRA-terminaler byttes ut med mobiltelefoner og annet utstyr tilpasset ulike kommunikasjonsbehov. Dette er en omfattende jobb, da alle kjøretøyer, båter og helikoptre som i dag bruker Nødnett må ha nytt kommunikasjonsutstyr.
Nytt nødnett muliggjør deling av video i grupper.
Brukerinvolvering
Overgang til nytt nødnett er stor oppgave. Det viktig for DBS å involvere dagens brukere av Nødnett i planleggingen av det nye. Sammen må vi utforme og planlegge løsninger som snakker sammen. Dette er avgjørende for å opprettholde og videreføre de viktige samhandlingsgevinstene og Nødnetteffekten. I første omgang har vi involvert representanter fra nødetatene. Etter hvert skal flere brukergrupper involveres.
Drift og forvaltning
Staten vil ha ansvar for produksjon av nødnett-tjenester. Alle brukerorganisasjonene er i dag tilknyttet en av tre ulike driftsorganisasjoner som yter førstelinjeservice, drifter kontrollrom og ivaretar sikring og programmering av nødnett-terminalene. I konseptfasen ble det er lagt til grunn at etatene har ansvar for håndtering av terminaler og kontrollromsløsninger for den enkelte etat. Forprosjektet skal utrede drift og forvaltning av ny løsning med mål om styrket sikkerhet og mulige synergier i tjenestedrift.
Nytt nødnett gir muligheter for videreutvikling av løsninger og tjenester, og skal ha fleksibilitet til å kunne inkludere nye brukergrupper.
Nordisk samarbeid om grensekryssende kommunikasjon
Norge, Sverige og Finland har koblet sammen sine respektive TETRA-baserte nødnett i dag. Beredskapsaktørene i landene kan derfor kommunisere over grensene og når de bistår i nabolandene. Det er tilrettelagt for samvirke på tvers av landene med felles nordiske talegrupper og prosedyrer.
Grensekryssende nødkommunikasjon er høyt verdsatt av brukerne og må videreføres i et fremtidig nødnett.
DSB, svenske MSB og finske Erillisverkot samarbeider for å finne løsninger for å opprettholde nødkommunikasjon over grensene ved overgang til mobilbasert nødnett.
Tidslinje for utvikling av nytt nødnett
Arbeidet med nytt nødnett har pågått i mange år. DSB har sammen med Nkom utredet ulike alternative løsninger for hvordan et nytt nødnett best mulig dekker samfunnets behov for nød- og beredskapskommunikasjon.
Sentrale spørsmål har blant annet vært omfang av statlig eierskap, samt hvordan kjøp av ulike tjenester vil påvirke mobilmarkedet.