Spørsmål og svar

Benytt skjema nederst på siden ved innsending av spørsmål.

Oppdatert per 9.2.2024

Behov for nytt nødnett og tidsambisjon

Hvorfor må dagens Nødnett byttes ut?
Dagens Nødnett fungerer bra i dag, men har i likhet med all annen teknologi begrenset levetid. Aldrende teknologi kan gi utfordringer knyttet til sikkerhet, tilgang på kompetanse og økte kostnader knyttet til drift og vedlikehold. I tillegg får ikke brukerne oppfylt behovene like godt med et nett med begrensede muligheter for fornyelse. DSB har derfor startet arbeidet med å få på plass et nytt nødnett som skal ivareta behovene til nød- og beredskapsbrukerne.

Når må et nytt nødnett være på plass?
DSB anbefaler at et nytt nødnett bør være på plass rundt 2030. Det vil hverken være hensiktsmessig, lønnsomt eller nødvendigvis mulig å oppgradere teknologi, infrastruktur og utstyr som benyttes i dagens Nødnett i årene etter dette.

Når skal brukerne over på et nytt nett og hvordan skal dette foregå?
Overføring av brukere er en krevende oppgave, og det er nødvendig å ha tilstrekkelig tid til overgangen. Hvordan dette bør foregå, sees nærmere på i forprosjektet. Ambisjonen er at overføring av brukere begynner i 2028 og avsluttes i god tid før 2031.

Hvem skal få tilgang til nytt nødnett?
Alle Nødnett-brukere skal over på nytt nødnett. Dagens brukere av Nødnett prioriteres, og det skal legges til rette for at eventuelt andre relevante brukergrupper kan innlemmes i løsningen på sikt.

Byggeklossene i nytt nødnett

Hvordan skal et nytt nødnett bygges opp?
Et nytt nødnett består av mange byggeklosser. Konseptet som ligger til grunn, innebærer at dekning og kjernenett skal realiseres gjennom tjenestekjøp fra kommersielle mobiloperatører. Staten skal anskaffe og forvalte en tjenesteplattform for oppdragskritiske tjenester for nød- og beredskapskommunikasjon. Slike tjenester omfatter blant annet gruppekommunikasjon, utalarmering, sikkerhetsalarm, samt andre tjenester som ikke tilbys av de norske mobiloperatørene i dag. 

Ved å eie og forvalte tjenesteplattformen for oppdragskritiske tjenester vil staten ha direkte kontroll med tilgangen til disse spesialtjenestene. Mobile enheter (terminaler) vil eies av brukerorganisasjonene.

Hva blir nytt sammenliknet med dagens Nødnett?
Teknologiutviklingen gir nye muligheter, og det må utnyttes. I fremtiden kan brukerne ha behov for nye oppdragskritiske tjenester for nød- og beredskapskommunikasjon. Det er blant annet et behov for å dele data og video på en rask og sikker måte i gruppesamtaler; noe som ikke støttes i dagens Nødnett.

Vi utvikler et nytt nødnett i takt med teknologien, og brukernes behov er styrende for utviklingen. Det er viktig å legge til rette for at løsningen gjør det mulig å utvikle nye tjenester spesialtilpasset nød- og beredskapsbrukeres behov.

Hvorfor skal ikke et nytt nødnett ha egen infrastruktur som i dag?
Regjeringen besluttet at nytt nødnett skal realiseres i kommersielle mobilnett fremfor å bygge et eget, dedikert radionett. Vurderingene tilsier at kostnadene ved et eget, dedikert nett er vesentlig høyere enn ved å benytte eksisterende kommersielle mobilnett. Vi må også ta med oss at et statlig mobilnett ikke vil ha mulighet til å følge den utviklingen de kommersielle mobilnettene vil ha (6G, mv.) uten kontinuerlige, store investeringer i nettet.

Bør det utføres tjenestekjøp fra kun én mobiloperatør, eller anbefaler DSB at det er flere mobiloperatører som leverer inn i nytt nødnett?
Det legges opp til at nytt nødnett skal utnytte den samlede dekningen i samtlige norske mobilnett ved at staten inngår avtale om nasjonal gjesting med alle operatørene. Utover dette ser vi på mulighetene for at flere mobiloperatører kan levere kjernenett som tjeneste, men dette er foreløpig ikke besluttet. Det tekniske mulighetsrommet må analyseres i tett dialog med mobiloperatørene og leverandører av tjenesteplattform i forprosjektet.

Hvem skal drifte nytt nødnett?
Det er ikke besluttet og er et av temaene som vil detaljeres i forprosjektet.

Dekning, robusthet, kvalitet og kapasitet i nytt nødnett

Blir dekningen den samme som i dagens Nødnett?
Nødnett og mobilnettene har nærmest full utendørsdekning der folk bor og ferdes, men det er allikevel forskjeller mellom nettene. Nødnett har bedre dekning i noen områder enn mobilnettene, i andre områder er det motsatt. I nytt nødnett vil ikke dekningen bli identisk med dekningen i dagens Nødnett, men brukerne bør oppleve tjeneste- og ytelsesnivået som tilsvarende eller bedre.

Hvordan skal vi sikre at dekningen blir god nok?
Det legges opp til at nytt nødnett skal utnytte dekningen i alle mobilnett. Vi vil uansett foreta dekningsanalyser for å få innsikt i forskjellen på dekningen i dagens Nødnett og mobilnettene. Deretter vil vi sammen med brukerne se på behovet for å dekke eventuelle gap og hvordan dette kan gjøres, f.eks. ved hjelp av permanente og/eller flyttbare løsninger.

Vil et nytt nødnett i kommersielle nett være like robust som dagens Nødnett?
Høy tjenestetilgjengelighet er en sentral faktor for brukerne når de skal over i nytt nødnett. Tjenestetilgjengelighet handler om at kommunikasjonen virker når og der hendelser oppstår. Et nytt nødnett skal være robust. Når nytt nødnett skal benytte kommersielle mobilnett, må tjenestetilgjengeligheten i mobilnettene analyseres og vurderes for oppdragskritisk bruk. Forskjeller i robusthet mellom dagens Nødnett og mobilnettene vil kartlegges. Virkningene av overlappende dekning og nasjonal gjesting vil analyseres. I tillegg vil tiltak som reservestrøm, bruk av flyttbare systemer, satellitter, m.m. vurderes.

Hvordan løses utfordringen med at mobilnettene i dag har felles transmisjon og strømtilførsel?
Når det gjelder transmisjon, har operatørene i stadig økende grad adskilte løsninger, noe som styrker robustheten når dekningen i alle mobilnettene skal utnyttes. Strømutfall rammer imidlertid ofte flere operatører samtidig. Midlertidige løsninger blir derfor en viktig del av løsningen. I forprosjektet ser vi på ulike løsninger; utvidelse av batterikapasitet og bruk av denne, transportable basestasjoner, droner og satellitter.

Vil det bli løsninger for dekning i luften for helikopter slik vi har i dag?
Brukerne har behov for kommunikasjon med luftfartøy, samt eventuelt høytflyvende droner. Per nå er det ingen tilsvarende løsning i de norske mobilnettene for luftdekning som den vi har i Nødnett. Vi utreder nå hvordan vi best kan tilby tale, data og video i aktuelle flyhøyder.

Vi jobber med en riksveitunnel som skal åpne i 2030. Risikerer vi å måtte installere TETRA-utstyr som er utdatert samtidig som vi åpner tunnelen?
Timingen kan i enkelte tilfeller bli utfordrende, og for å unngå unødige investeringer må vi ha tett dialog med utbyggere. Det må sees på ulike måter for å få til dekning i tuneller som ferdigstilles i samme tidsrom som vi går fra dagens Nødnett til nytt nødnett.

Vil det jobbes for dekning der det ikke er mobildekning i dag?
I forprosjektet undersøker vi eventuelle ulikheter i dekningsforholdene mellom dagens Nødnett og mobilnettene. Deretter må vi se på om det er behov og muligheter for å bedre dekningen. Mobilnettene er i stadig utvikling, så dekningen om noen år kan være annerledes enn den er i dag og kan kanskje løses på flere vis som f.eks. ved bruk av satellitt, eller flyttbare løsninger.

Vil funksjonen LST-modus (det at en basestasjon kan fungere lokalt uten å være koblet til resten av nettet) være tilgjengelig i nytt nødnett?
Det finnes noe tilsvarende i dagens 4G-nett, og det pågår standardiseringsarbeid for tilsvarende løsninger i 5G. Utfall av transmisjon vil kunne motvirkes av at mobilnettene har større grad av overlappende dekning enn dagens Nødnett, samt mulighet for bruk av dekningen i flere mobilnett. I tillegg vil vi se på løsninger som kan dekke behovet for kommunikasjon ved utfall av transmisjon, eksempelvis satellitter og DMO-lignende løsninger (5G sidelink).

Vil det nye nødnettet ha bedre kapasitet i basestasjonene enn dagens nødnett?
Vårt utgangspunkt er at det skal minimum være like bra kapasitet i det nye nødnettet som vi har i dagens Nødnett. Vi må se på hvilke tjenester som skal tilgjengeliggjøres og dermed hvilken kapasitet vi trenger (hvilken trafikk de ulike tjenestene genererer).

Vil nødnett-brukere blir prioritert i mobilnettet hvis det på høyt press på kapasiteten, eks. under et stort arrangement?
Ja, nød- og beredskapsbrukerne har behov for prioritet, og dette er en forutsetning for løsningen. Styringsmekanismer for prioritet vil være sentralt i nytt nødnett. Eksempelvis vil SIM-kort identifisere nødnett-brukere, slik at disse får tilgang i situasjoner med lite kapasitet. Når det gjelder tjenester utover tale, så må vi se på behovet for både prioritet og kapasitet.

Hvordan blir talekvaliteten i nytt nødnett?
Det vil bli god talekvalitet i nytt nødnett. Talekvaliteten i mobilnettene har vært forbedret betydelig gjennom evolusjonen fra 2G til 5G. Nødnett har en talekvalitet som er på nivå med 2G i mobilnettene. Ende til ende-kvaliteten/talekvaliteten vil imidlertid også kunne påvirkes av brukerutstyr og garnityr.

Tjenester og utvikling av tjenester

Hvilke tjenester blir det i nytt nødnett ift. hva vi har i dagens Nødnett?
Vi ser nå på hvilke overordnede behov brukerne har og hvordan disse er ivaretatt i dagens Nødnett. Neste steg blir å se på hvordan vi best kan ivareta disse behovene i nytt nødnett. Det er ikke sikkert at det er helt tilsvarende tjenester som blir tilgjengelig i det nye nødnettet. I stort antar vi likevel at dagens tjenester videreføres. I tillegg ser vi på mulighetene for å lansere tjenester som vi ikke har i dagens Nødnett, for eksempel video-tjenester.

Hvordan besluttes det hvilke tjenester som kommer i nytt nødnett?
Tjenestene som skal tilbys er gruppebasert tale, og muligheter for å sende video og data i grupper. Det skal også være mulig å utvikle andre tjenester som kan bygges på løsningen. Hvilke tjenester dette dreier seg om vil defineres, vurderes og prioriteres i samarbeid med brukerorganisasjonene – og i dialog med markedet.

Det er for tidlig å si hvilke av etatenes mobile tjenester som vil kunne benytte nytt nødnett som bærer. Det vi kan si er at det er viktig for DSB at nød- og beredskapsaktørene har gode og hensiktsmessige verktøy, og at man tilrettelegger for interoperabilitet på tvers av løsninger der det er nyttig eller nødvendig. Dette innebærer blant annet at man i utvikling av nye løsninger bør benytte seg av standardiserte tjenester og grensesnitt, slik at man enklere vil kunne hente ut gevinster på sikt.

I hvilken rekkefølge blir tjenestene tilgjengelige?
Det må gjøres prioriteringer sammen med brukerne om hvilke tjenester som skal være tilgjengelig fra start og hva som ev. blir tilgjengelig i senere faser. Utviklingen av tjenester stopper ikke når et nytt nødnett er på plass. Det skal tilrettelegges for at tjenester blir kontinuerlig forbedret, videreutviklet og supplert ved behov. I tillegg er vi avhengige av at leverandørene tilbyr tjenestene vi har behov for.

Får vi sikkerhetsalarm (nødknapp) som vi har i dagens Nødnett?
Standarden for sikkerhetsalarm finnes, men tjenesten kan være avhengig av type håndsett/brukerutstyr som tas i bruk.

Vil det bli mulig å få utkall på personlig mobil, eller må alle ha egen terminal som i dag?
Dette er for tidlig å svare på. Vi ser i forprosjektet på mulighetene for "bring your own device" og hva dette ev. vil innebære. Her må det sees på sikkerhet, samt en rekke andre forhold.

Vil det nye nødnettet inkludere kartløsninger i kjøretøy?
Dette er det for tidlig å svare på. I forprosjektet ser vi på både behov og mulighetsrom. Vi vet at det finnes ulike løsninger for kart, men her må det både testes og vurderes hva som er den mest hensiktsmessige løsningen for å møte dette behovet.

Vil grenseoverskridende kommunikasjon ivaretas med ny løsning?
DSB er sammen med MSB i Sverige og Erillisverkot i Finland, forpliktet til å tilby kommunikasjonstjenester på tvers av landegrensene også i våre nye nett som er under planlegging. Selv om prosjektene i de ulike landene ser ut til å gå i ulikt tempo, er målet å sikre tjenestekontinuitet for de grenseoverskridende tjenestene under hele overgangsperioden fra dagens løsning til nytt nødnett. Det er etablert et felles prosjekt for de tre landene for å se nærmere på denne problemstillingen.

Ved hendelser der det ikke er dekning, vil det som i dag bli muligheter for å sette opp gateway/repeatere?
Dette må sees nærmere på i prosjektet. De kommersielle mobiloperatørene har ulike løsninger i bruk i dag. Hvordan dette vil bli i et nytt nødnett, er for tidlig å svare på.

Vil det også i det nye nettet bli mulighet for å bruke en lignende funksjonalitet som dagens DMO?
Det pågår utviklingsarbeid for å få til gode løsninger tilsvarende DMO (direct mode). Blant annet har vi sett demonstrasjon av "5G sidelink", som er en device-til-device funksjon tenkt for 5G.

Det eksisterer i dag PTT-løsninger over satellitt. Er dette noe man vil se på i det nye nødnettet?
Vi ser på hvilken rolle bruk av satellitt-baserte løsninger kan ha i nytt nødnett. Dette inkluderer mulighet for kommunikasjon med 5G direkte mot satellitt, som kan bli en realitet. Når det gjelder PTT-løsninger over satellitt som finnes allerede i dag, f.eks. fra Iridium, er dette enkle løsninger som ikke virker sammen med løsningen som forutsettes benyttet i nytt nødnett.

Utstyr, enheter, kontrollrom og tilkoblede systemer

Må alle brukere bytte ut radioterminaler og annet utstyr?
Overgangen til nytt nødnett krever at TETRA-terminaler byttes ut med mobile enheter og annet utstyr tilpasset ulike kommunikasjonsbehov. Dette er en omfattende jobb, da alle kjøretøyer, båter og helikoptre som i dag bruker Nødnett må ha nytt kommunikasjonsutstyr. 

Vil brukerorganisasjonene kunne programmere terminalene lokalt?
Innføring av et nytt nødnett krever at dagens terminaler/mobile kommunikasjonsenheter til brukere byttes ut. Forprosjektet skal utrede ulike modeller for drift og forvaltning, samt ulike muligheter for konfigurering og programmering. Det er for tidlig å si hvilke løsninger som vil være mest hensiktsmessig.

Vil fastmonterte terminaler ha funksjonene Gateway/repeater i nytt nødnett?
De kommersielle mobiloperatørene har ulike løsninger i bruk i dag. Hvordan dette vil bli i et nytt nødnett er for tidlig å svare på, men er noe som skal sees nærmere på nå i forprosjektet.

Hvordan blir kontrollrommene påvirket av et nytt nødnett?
I alle kontrollrom som i dag benytter ICCS, må det implementeres nye kommunikasjonsløsninger som teknisk og funksjonelt støtter både eksisterende og nytt nødnett. De større brukerorganisasjonene er i gang med å anskaffe kontrollromsløsninger, og å legge planer for utskifting. Bytte av løsninger skjer før nytt nødnett blir realisert, og løsningene vil derfor måtte tilpasses i ettertid for å kunne kobles opp mot nytt nødnett. Omfanget av tilpasningene ser vi på i forprosjektet.

Hvordan påvirkes grensesnittet til linjetilknyttede kontrollrom?
Grensesnittet mellom kontrollrommene og nytt nødnett vil ikke kunne være som i dag, fordi den underliggende tekniske løsningen er fundamentalt annerledes. Hvilke konsekvenser og utfordringer dette vil gi i overgangsperioden og i drift er noe vi skal vi se nærmere på i forprosjektet.

Kan det nye aksjonsstøtteverktøyet til Hovedredningssentralen for søk og redning settes opp sammen med de nye nødnettet? Disse burde implementeres sammen.
Det er noe som vi vil forsøke å få til. Løsningen må klargjøres sånn at den kan kobles på nytt nødnett. Dette gjelder også tilsvarende verktøy som nødetatene er i ferd med å få på plass. Kontrollrommene må i overgangsperioden håndtere både TETRA og nytt nødnett.

Vi har i dag mange nettbrett (Transmobil m.m.) som bruker standard mobilt bredbånd for kommunikasjon mellom f.eks. AMK og ambulanse. Vil denne kommunikasjonen kunne løftes inn i det nye nødnettet slik at vi får en mer robust løsning?
Vi ser på muligheten for at etatsspesifikke tjenester skal kunne etableres på nytt nødnett.

Hvordan vil nye terminaler se ut?
Dette er for tidlig å svare på. Det vi vet er at alle dagens terminaler må byttes ut. Vi håper at det er flere aktører som vil være med på å tilby mobile enheter til brukerne i nytt nødnett.

Det er behov for ulike type enheter, blant annet er det noen som må tåle røffere bruk enn andre, samt at brukerne har ulikt garnityr som må kunne kobles på.

Forprosjektet og brukerinvolvering

Hvordan skal brukerne involveres i utformingen av et nytt nødnett?
Et nytt nødnett er et komplekst prosjekt som berører mange aktører. God dialog med brukerne er avgjørende for å opprettholde og videreføre de viktige samhandlingsgevinstene og samvirkeeffekten. Vi har involvert representanter fra alle de tre nødetatene direkte i prosjektgruppen. I referansegruppen er også en del øvrige beredskapsbrukere representert. Det gjennomføres workshops med brukerne knyttet til sentrale temaer ila. prosjektet.

Hva skal DSB gjøre nå fremover?
DSB har fått i oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet å utrede hvordan et nytt nødnett skal være, samt hvordan overgangen fra dagens Nødnett til nytt nødnett skal foregå. Det skal utarbeides mer detaljer knyttet til løsningen, gjennomføringsstrategi av prosjektet, forutsetninger og drivere for brukertransisjon, drift og forvaltning, finansieringsmodell, kontraktstrategier, tjenestetilbud mv. Forprosjektet ferdigstilles mot slutten av 2024. I forprosjektet er både brukerinvolvering og markedsdialog helt sentralt for en effektiv gjennomføring.

Samtidig skal vi fortsette å være statens kompetanseorgan for nød- og beredskapskommunikasjon, systemansvarlig myndighet og eier av samfunnskritisk infrastruktur, samt tjenesteleverandør for Nødnett.

Kostnader og finansiering

Hva vil et nytt nødnett koste og hvem skal betale?
Hva et nytt nødnett vil koste, vet vi ennå ikke. DSB er nå i gang med forprosjekt og skal detaljere hvordan et nytt nødnett bør realiseres. Vi skal vurdere både omfang, løsninger og ikke minst usikkerheter. Deretter kan vi anbefale en styrings- og kostnadsramme for både investeringer og drift, som Stortinget skal ta stilling til i etterkant av en ekstern kvalitetssikring (KS2). Det forutsettes at mobile enheter og nødvendige kontrollromsløsninger skal brukerfinansieres, sånn som det gjøres i dagens Nødnett. Det er ikke besluttet hvor mye som blir sentralt finansiert og hvor mye som blir brukerfinansiert. Det utreder vi nå, og vi vil i løpet av 2024 komme med forslag til finansieringsmodell.

Må brukerne betale dobbelt en periode, dvs. for både nytt og eksisterende nødnett?
Det er for tidlig å si noe om hvilken finansieringsmodell som legges til grunn for overgangen.

I dagens nett må brukerne betale om en har behov for forsterket innendørsdekning. Hvordan vil dette være i nytt Nødnett?
Mobiloperatørene har høy tetthet av basestasjoner der folk bor, blant annet for å sikre god innendørsdekning. Det skyldes ikke minst hvordan mobiltelefoner benyttes i dagens samfunn. Behov for utvidelse av mobildekning innendørs har også i mobilnett blitt finansiert av bruker/eier av bygg. Det er ikke besluttet hvordan ev. utbedringer av innendørsdekning i nytt nødnett skal finansieres.

Sikkerhet

Hvordan blir sikkerheten i nytt nødnett?
Sikkerhet er et viktig tema. I dagens Nødnett har vi én operatør som har et ende til ende-ansvar, mens med nytt nødnett vil flere leverandører være inne i verdikjeden. Det stiller krav til god sikkerhet på flere områder. Vi ser på totalløsninger og hva som ligger av muligheter i 4G og 5G for å sikre et nytt nødnett. Mobiloperatørene er underlagt sikkerhetsloven, og mye er allerede på plass. Det vil selvfølgelig også være kryptering i nytt nødnett, og da med mulighet for lengre krypteringsnøkler enn hva vi har i dag.

Hva betyr det å ha nasjonal kontroll over et nytt nødnett?
Nasjonal kontroll handler om statens behov for kontroll over tjenester og data med stor betydning for nasjonal sikkerhet. Dette betyr at slike data og tjenester er underlagt reell norsk teknisk og juridisk kontroll. Aktuelle virkemidler for dette kan være regulering, eierskap, kontraktkrav, etc.

Vil nytt nødnett være sikkert å benytte via WiFi?
Det har vi ikke tatt stilling til ennå.

Øvrige spørsmål

Hva foregår i andre land som bytter ut sine nett for nød- og beredskapskommunikasjon?
En rekke andre land har pågående prosjekter for å bytte ut sine eksisterende nødnett med bredbåndsbaserte løsninger. Vi følger med og deler erfaringer og kunnskap, noe vi får god nytte av i det videre arbeidet. Alle land tar sikte på å bruke samme teknologi som den vi ser på for nytt nødnett, men det er ulike tilnærminger til hvordan man kan oppnå tilstrekkelig nasjonal kontroll gjennom tjenestekjøp og/eller statlig eierskap.

Spørsmål om nytt nødnett

Hvis du får feilmelding på skjema (skjer i enkelte nettlesere) så send oss en !