Nødnettdagene 2021

Nødnettdagene hadde som mål å være årets viktigste møteplass for erfaring-, idé- og informasjonsutveksling om nødkommunikasjon.

Du kan se Nødnettdagene 2021 digitalt her! Merk at det er flere sider med innlegg, så trykk "next" nederst på siden for å bla i filmsnuttene.

Konferansier Andreas Wahl åpnet Nødnettdagene 2021 med lovnad om to dager viet til Nødnett og "den lille dingsen som henger øverst på brystet, på venstre side, litt over hjertet". Wahl påpekte også at det ikke bare skulle handle om nettverket av basestasjoner og sentraler, men også bruken og kulturen rundt. Om menneskene i felten - og i salen.

Med konteksten satt ble statssekretær Hans-Petter Aasen og direktør i DSB Elisabeth Aarsæther invitert på scenen for å ønske publikum velkommen til Nødnettdagene 2021. Aarsæther sa at DSBs visjon er å ha et så godt Nødnett som mulig og understrekte behovet for å møtes og diskutere hvordan vi skal få til dette.

Hendelser fra virkeligheten

Derfra ble publikum tatt med rett inn i operativ hendelseshåndtering, og vi fikk innblikk i hendelsene skredet i Gjerdrum, raset i Jølster, ambulansekapringen i Oslo og Viking Sky. Vi fikk historiene fra noen av de som var først på stedet. Fokuset var, naturlig nok, på kommunikasjon og samvirke – og publikum fikk innblikk i hva som fungerte i hendelseshåndteringen, og hvilke læringspunkter vi må ta med oss videre.

"Vi er ikke store nok alene", konkluderte Anders Løberg under sitt innlegg om håndteringen av skredet i Gjerdrum.

Nødnetteffekten nå - og i fremtiden

Hvordan viderefører og videreutvikler vi samvirke? Sigurd Heier, avdelingsdirektør i DSB, tok ordet for å understreke viktigheten av å kunne etablere felles situasjonsbilde, samarbeide i nød og krise, og samles om felles satsingsområder.

"Nød- og beredskapsaktørene i Norge har kultur for å dele. Det må vi ta med oss videre", understrekte Heier.

Heier inviterte med seg Steinar Olsen (avdelingsdirektør, Helsedirektoratet), Elisabeth Rise (seksjonssjef Beredskapsavdelingen, Politidirektoratet) og Johan Marius Ly (avdelingsdirektør, avdeling for Brann og redning, DSB) på scenen for panelsamtale. Sammen diskuterte de Nødnetteffekten, hva som er viktig å bevare og ta med seg videre når vi skal etablere et fremtidig nødnett, og hvilken rolle og ansvar hver sektor har for å sikre denne videreutviklingen.

Teknologi og fremtid

Resten av dagen ble viet til teknologi, fremtid og nødkommunikasjon i mobilnettene. For å avslutte det hele inviterte Aarsæther til debatt om nødkommunikasjon i mobilnettene. Pål Wien Espen (direktør, Nkom), Eivind Helgaker (CEO, Ice), Petter-Børre Furberg (administrerende direktør, Telenor Norge) og Toril Nag (konserndirektør tele, Lyse/Altibox) deltok for å svare på spørsmål knyttet til operatørenes rolle, krav til robusthet, samfunnsansvar, utfordringer og muligheter.

Fremtidens nød- og beredskapskommunikasjon skal foregå i mobilnettene når dagens Nødnett skal erstattes en gang etter 2026. Da vil nødnettbrukerne få tilgang til sikker og robust bredbåndskommunikasjon i tillegg til gruppesamtaler med tale, video og data. Debatten gikk livlig på hva som skal til for å kunne gi brukerne best mulige løsninger. Telenettene blir stadig mer kritiske for samfunnet, og de må rustes opp og videreutvikles for å klare de mange oppgavene de skal løse. Nød- og beredskapskommunikasjon stopper ikke med 4G, men skal ta del i utviklingen til 5G og etter hvert 6G. I debatten ble det pekt på at det kan være mye robusthet å hente på å bruke flere mobilnett og flere fibertransportveier, og at dette må veies opp mot kompleksiteten.

Programposter for enhver smak

Innleggene i plenumsalen satt rammen for konferansen, men det var også mange spennende foredrag i parallelsesjonene.

Særlig populær var innleggene om droner, hvor Alexander Iversen (fagsjef, Nkom) fortalte om bruk av droner for etablering av dekning før Anders Martinsen (daglig leder, UAS Norway) presenterte dronebruk ved kriser og beredskap og Kåre Peder Norvik (utrykningsleder, Midt Norge 110) fortalte om regional dronebruk i Trøndelag.

Godt besøkt var også bolken som handlet om beredskap i kommunen: Hva skjer når strømmen går? Og hvor godt kjenner man egentlig mulighetene i Nødnett? Vet man hvem som er med i sin "dekningsboble", dersom man plutselig må belage deg på LST? Disse spørsmålene ble besvart av Stavanger kommune, fagledere for samband i Sør-vest og Oslo politidistrikt, og DSB.

Ellers kan fremtidens kontrollrom, klimaendringer og hvordan Nødnett påvirkes av klimaendringene, fremtidens nødkommunikasjon i Finland og Sverige, samt sikkerhet, kapasitet og forbedringer i Nødnett trekkes frem som temaer deltagerne hadde anledning til å velge blant.

Utstillingen ble godt besøkt

Også i år var utstillingen en viktig del av konferansen. Her fikk våre – og deres – samarbeidspartnere mulighet til å vise frem hva de kan tilby av tjenester og produkter innen nød- og beredskapskommunikasjon. Utstillingen var godt besøkt av de om lag 500 deltagerne. Mange benyttet også anledningen til å bevege seg ut i desemberkulda for å beskue en transportabel basestasjon, som Sivilforsvaret transporterte til Gardermoen for anledningen.

Takk for i år!

Vi vil også benytte anledningen til å takke alle deltagere, foredragsholdere og utstillere på Nødnettdagene. Med deres hjelp klarte vi å avholde en konferanse med spennende faglig innhold, engasjert publikum og en utstillingssal fylt opp av samarbeidspartnere og gode samtaler.

Tusen takk for denne gang – vi sees ved neste anledning.