Hva er Nødnett?
Nødnett er et nasjonalt, digitalt samband for politi, brann- og helsetjeneste, samt andre aktører med nød- og beredskapsansvar. Nødnett gir sikker kommunikasjon både internt og på tvers av organisasjonene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) eier, drifter og forvalter Nødnett på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet (JD).
Nødnetts kjernefunksjonalitet er sikker, robust og rask oppkopling av tale i forhåndsdefinerte talegrupper.
Utbyggingen av Nødnett er blant de største investeringene i samfunnssikkerhet i Norge noensinne og representerer en betydelig heving av beredskapen.
Her har vi satt sammen litt informasjon for deg som vil vite mer om hva Nødnett er, hvor og hvordan det fungerer, samt hvem som bruker det. Ønsker du enda mer informasjon, kan du laste ned Nødnett i bruk.
Historien om Nødnett
|
1995 |
Statens helsetilsyn tok initiativ overfor Justis- og politidepartementet om mulig fellesprosjekt for utskifting av radiosystemene i nød- og beredskapsetatene |
|
1998-2001 |
Utredningsarbeid om et felles radiosamband for nød- og beredskapsetatene |
|
2001-2003 |
Pilotprosjekt for å teste digital sambandsløsning (Trondheim) |
|
2002-2004 |
Prosjektforberedelser, fastsettelse av brukerkrav og tekniske krav |
|
Desember 2004 |
Stortingsvedtak om tilbudsinnhenting og kontraktsinngåelse, Budsjettinnst. S. nr. 4 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005). Det ble besluttet at utbyggingen skulle foregå i to trinn med evaluering og en ny stortingsbehandling mellom byggetrinnene |
|
2004-2006 |
Tilbudsinnhenting, tilbudsevaluering, forhandlinger |
|
Desember 2006 |
Stortingsvedtak om kontraktsinngåelse og igangsetting av trinn 1, Innst. S. nr. 104 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 30 (2006-2007) |
|
Desember 2006 |
Kontraktsinngåelse med Siemens Norge AS for utbygging av Nødnett i Norge |
|
2007-2011 |
Gjennomføring av byggetrinn 1. Dette inkluderte daværende politidistrikter Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold. De første brukerne begynte å bruke Nødnett allerede i desember 2009. I juni 2010 hadde alle de seks politidistriktene tatt Nødnett i bruk. Brann og helse tok nettet i bruk ut over 2010 og 2011 |
|
April 2007 |
Direktoratet for nødkommunikasjon opprettes for å styre utbyggingen og forvalte Nødnett |
|
Juni 2009 |
Stortingsvedtak om fullmakt for Kongen til å øke kostnadsrammen for trinn 1 med inntil 1 139 mill. kroner |
|
August 2010 |
Offisiell åpning av Nødnett i første byggetrinn (Fredrikstad) |
|
Juni 2011 |
Etter ferdig evaluering kom stortingsvedtaket om å igangsette nødnettutbygging i resten av landet, Innst. 371 S (2010-2011), jf. Prop 100 S (2010-2011) |
|
September 2015 |
Utbyggingen av Nødnett ferdigstilles, og radionettet er klart til bruk i hele landet |
|
Desember 2015 |
Offisiell åpning av landsdekkende Nødnett (Kirkenes) |
Brukere
De tre nødetatene bruker Nødnett i sitt daglige arbeid. Brann- og redningsvesenet, helsetjenesten og politiet regnes som Nødnetts kjernebrukere.
Bred utnyttelse av Nødnett har vært et hovedmål ved utbygging og implementering av Nødnett. Flere brukere tilknyttet et felles, robust samband har gitt nye muligheter for informasjonsdeling og økt samhandling. Flere brukere har gitt Nødnett økt samfunnsnytte. I tillegg til kjernebrukerne bruker frivillige organisasjoner, statlige aktører, kommuner, industrivern og kraftselskaper Nødnett i dag.
Nødnett gir brukerne et verktøy for kommunikasjon og samhandling i daglig virke, under øvelser og ved større hendelser. Med Nødnett kan brukerne kommunisere i grupper på tvers av organisatoriske og geografiske grenser, samt internt i egen organisasjon.
Nødnett gjør det mulig for samfunnets hjelpere å kommunisere med hverandre akkurat der den nødstilte er og trenger hjelp. Ved hjelp av Nødnett kan de finne hverandre, og etablere felles situasjonsforståelse. På denne måten har Nødnett en sentral samvirkeeffekt - vi kaller dette nødnetteffekten.
Foto: f.v. (Elforsyningen), DSB (Redningsselskapet), David Andre Engmo/DSB (Tollvesenet)
Har du og din organisasjon behov for Nødnett? Trykk deg videre for å lese mer og fyll ut søknadsskjema.
Infrastruktur
Nødnett er bygget på TETRA-standarden og er utviklet for å dekke behovene for kritisk kommunikasjon. TETRA-teknologien er i bruk i mange land over hele verden, både av nødetater og i virksomheter med spesielt høye krav til kommunikasjon.
TETRA-nettet tilbyr sikret, kryptert radiokommunikasjon i forhåndsdefinerte grupper, i en-til-en-samtaler eller via skriftlige meldinger.
Kjernenett og transmisjonsnett
Kjernenettet styrer all trafikk og utgjør selve intelligensen i Nødnett. Kjernenettet og basestasjonene (radionettet) er knyttet sammen gjennom et transmisjonsnett. I transmisjonsnettet sendes signaler gjennom fysiske kabler og via radiosignaler i luften.
Nødnett har ikke et eget transmisjonsnett, men benytter den kommersielle infrastrukturen, som hovedsakelig er eid av Telenor.
Robusthet
Nødnett er robust bygget med redundant ringstruktur, dublerte komponenter, overlappende dekning og god reservestrømkapasitet på basestasjonene. Nødnett er bygget ut med minimum 8 timer reservestrøm på basestasjonene. 18% av basestasjonene har 20 timer reservestrøm, 16% har 48 timer og 1% har 72 timer.
I Nødnett er det muligheter til å kommunisere ved utfall av dekning. Brukerne kan benytte direktemodus og de kan utvide dekningen med en gateway eller repeater.
Nødnett har strenge krav til dekning og oppetid, og har døgnkontinuerlig overvåkning. Her kan du lese mer om Nødnettdekning.