Hva er Nødnett?

Nødnett et nasjonalt, digitalt samband for politi, brann- og helsetjeneste, samt andre aktører med nød- og beredskapsansvar. Nødnett gir sikker kommunikasjon både internt og på tvers av organisasjonene. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) eier, drifter og forvalter Nødnett på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet (JD).

Utbyggingen av Nødnett er blant de største investeringene i samfunnssikkerhet i Norge noensinne og representerer en betydelig heving av beredskapen.

Her har vi satt sammen litt informasjon for deg som vil vite mer om hva Nødnett er, hvor og hvordan det fungerer, samt hvem som bruker det. Ønsker du enda mer informasjon, kan du laste ned Nødnett i bruk.

Nødnett sikrer samvirke på tvers av nød- og beredskapsaktører. Foto fra PLIVO i Stavanger 2019: Fredrik Naumann
Foto: Fredrik Naumann/DSB

Historien om Nødnett

1995

Statens helsetilsyn tok initiativ overfor Justis- og politidepartementet om mulig fellesprosjekt for utskifting av radiosystemene i nød- og beredskapsetatene

1998-2001

Utredningsarbeid om et felles radiosamband for nød- og beredskapsetatene

2001-2003

Pilotprosjekt for å teste digital sambandsløsning (Trondheim)

2002-2004

Prosjektforberedelser, fastsettelse av brukerkrav og tekniske krav

Desember 2004

Stortingsvedtak om tilbudsinnhenting og kontraktsinngåelse, Budsjettinnst. S. nr. 4 (2004-2005), jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005). Det ble besluttet at utbyggingen skulle foregå i to trinn med evaluering og en ny stortingsbehandling mellom byggetrinnene

2004-2006

Tilbudsinnhenting, tilbudsevaluering, forhandlinger

Desember 2006

Stortingsvedtak om kontraktsinngåelse og igangsetting av trinn 1, Innst. S. nr. 104 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 30 (2006-2007)

Desember 2006

Kontraktsinngåelse med Siemens Norge AS for utbygging av Nødnett i Norge

2007-2011

Gjennomføring av byggetrinn 1. Dette inkluderte daværende politidistrikter Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold. De første brukerne begynte å bruke Nødnett allerede i desember 2009. I juni 2010 hadde alle de seks politidistriktene tatt Nødnett i bruk. Brann og helse tok nettet i bruk ut over 2010 og 2011

April 2007

Direktoratet for nødkommunikasjon opprettes for å styre utbyggingen og forvalte Nødnett

Juni 2009

Stortingsvedtak om fullmakt for Kongen til å øke kostnadsrammen for trinn 1 med inntil 1 139 mill. kroner

August 2010

Offisiell åpning av Nødnett i første byggetrinn (Fredrikstad)

Juni 2011

Etter ferdig evaluering kom stortingsvedtaket om å igangsette nødnettutbygging i resten av landet, Innst. 371 S (2010-2011), jf. Prop 100 S (2010-2011)

September 2015

Utbyggingen av Nødnett ferdigstilles, og radionettet er klart til bruk i hele landet

Desember 2015

Offisiell åpning av landsdekkende Nødnett (Kirkenes)

Brukere

De tre nødetatene bruker Nødnett i sitt daglige arbeid. Brann- og redningsvesenet, helsetjenesten og politiet regnes som Nødnetts kjernebrukere.

Bred utnyttelse av Nødnett har vært et hovedmål ved utbygging og implementering av Nødnett. Flere brukere tilknyttet et felles, robust samband har gitt nye muligheter for informasjonsdeling og økt samhandling. Flere brukere har gitt Nødnett økt samfunnsnytte. I tillegg til kjernebrukerne bruker frivillige organisasjoner, statlige aktører, kommuner, industrivern og kraftselskaper Nødnett i dag.

Nødnett gir brukerne et verktøy for kommunikasjon og samhandling i daglig virke, under øvelser og ved større hendelser. Med Nødnett kan brukerne kommunisere i grupper på tvers av organisatoriske og geografiske grenser, samt internt i egen organisasjon.

Nødnett gjør det mulig for samfunnets hjelpere å kommunisere med hverandre akkurat der den nødstilte er og trenger hjelp. Ved hjelp av Nødnett kan de finne hverandre, og etablere felles situasjonsforståelse. På denne måten har Nødnett en sentral samvirkeeffekt - vi kaller dette nødnetteffekten.

Kraftforsyningen.JPG

Foto: f.v. (Elforsyningen), DSB (Redningsselskapet), David Andre Engmo/DSB (Tollvesenet)

Har du og din organisasjon behov for Nødnett? Trykk deg videre for å lese mer og fyll ut søknadsskjema.

Infrastruktur

Nødnett er bygget på TETRA-standarden og er utviklet for å dekke behovene for kritisk kommunikasjon. TETRA-teknologien er i bruk i mange land over hele verden, både av nødetater og i virksomheter med spesielt høye krav til kommunikasjon.

TETRA-nettet tilbyr sikret, kryptert radiokommunikasjon i forhåndsdefinerte grupper, i en-til-en-samtaler eller via skriftlige meldinger.

Kjernenett og transmisjonsnett

Kjernenettet styrer all trafikk og utgjør selve intelligensen i Nødnett. Kjernenettet og basestasjonene (radionettet) er knyttet sammen gjennom et transmisjonsnett. I transmisjonsnettet sendes signaler gjennom fysiske kabler og via radiosignaler i luften.

Nødnett har ikke et eget transmisjonsnett, men benytter den kommersielle infrastrukturen, som hovedsakelig er eid av Telenor. 

Foto: Helge Skodvin/DSB
Foto: Helge Skodvin/DSB

Robusthet

Nødnetts kjernefunksjonalitet er sikker, robust og rask oppkopling av tale i forhåndsdefinerte talegrupper. Bruk av talegrupper utnytter ressursene i nettet svært effektivt og har lav belastning på kapasiteten. 

Nødnett har flere innebygde mekanismer for å hindre at brukerne mister muligheten til å kommunisere ved utfall i nettet:

  • Nødnett er bygd med redundant ringstruktur, dublerte komponenter og overlappende dekning
  • Det er god reservestrømkapasitet på basestasjonene. Alle basestasjoner har minimum 8 timer nødstrøm
  • Alle basestasjoner i Nødnett har minimum to baseradioer, som igjen har fire kanaler – én for kontrollsignaler og tre for tale. Dette betyr at det kan være tre samtidige samtaler pr. baseradio

Nødnett har strenge krav til dekning og oppetid, og har døgnkontinuerlig overvåkning. Her kan du lese mer om Nødnettdekning.