Modernisering av Nødnett infrastruktur
Telenors modernisering og utbytting av kobbernett med IP-teknologi medfører endringer i Nødnett infrastruktur. Overgangen til IP-teknologi har positive effekter for dagens Nødnett.
- Overgang til IP-teknologi vil komme brukerne til gode og bidra til et robust og oppdatert Nødnett i årene fremover, sier seksjonssjef for drift og brukerstøtte, Terje Bergman (bildet).
Ved at Nødnett tar i bruk Telenors og GlobalConnects moderne infrastruktur vil det gi muligheter for bedre overvåking, raskere feilretting og dermed mindre nedetid.
Færre koblingspunkter
Bergman forklarer at telelinjer realisert på kobberforbindelser og E1-produktet som benyttes i transmisjonen i Nødnett i dag vil fjernes.
- Erstatningen for gamle kobberlinjer vil være basert på moderne IP-teknologi. Det medfører at antall linjer og koplingspunkter i infrastrukturen vi leier hos underleverandøren blir betraktelig redusert, forklarer Bergman.
Færre punkter og mer moderne datalinjer vil være mindre utsatt for feil og avbrudd, og det forventes derfor at robustheten i Nødnett styrkes ytterligere.
Figuren under viser et eksempel på oppbygging av en ring med basestasjoner i Nødnett. Endepunktene i ringen i Nødnett mellom Herefoss og Åmli viser at det er mange koplingspunkter og linjer som signalene skal gjennom på veien til Nødnett kjernenett/datasenter. Etter overgangen til IP-teknologi vil dette antallet reduseres betraktelig.
Bedre redundans i Lofoten
Når IP-teknologi tas i bruk i Nødnett blir det gjennomført flere tilpasninger som bidrar til å forbedre Nødnett. Terje Bergman trekker frem Nødnett i Lofoten som ett eksempel.
- Tidligere gikk Nødnetts datalinjer til og fra basestasjonene i Lofoten så å si i samme kabelgrøft. I forbindelse med overgang til IP-teknologi er fiberforbindelsen mellom Røstlandet og Bodø nå tatt i bruk i Nødnett. Dette forsterker redundansen for Nødnetts basestasjoner i Lofoten betydelig, forklarer Bergman.
På bildet under ser vi skisse for forbedret redundans for Nødnetts basestasjoner i Lofoten.
I forbindelse med moderniseringen installerer DSB teknisk spesialutstyr i Nødnett slik at spesielt utsatte basestasjoner kan kobles ut av Nødnett uten at robustheten svekkes på nærliggende basestasjoner. Basestasjonene dette gjelder for er ofte plassert i nasjonalparker og som har vanskelig tilgjengelige lokasjoner utenfor allfarvei. Flere av dem har ikke permanent strømtilkobling pga. plasseringen. De er også ofte sterkt utsatt for vær og vind.
Arbeidet ferdigstilles i 2024
Prosjektet med modernisering er i rute. Det forventes at alle datalinjer i Nødnett er migrert til IP-teknologi innen utgangen av 2024.
- Arbeidet med å gå over til IP-teknologi i Nødnett ble påbegynt allerede i 2022. Vi har god fremdrift i prosjektet og per i dag er datalinjene i om lag 60 prosent av Nødnetts basestasjonsringer oppgradert til IP. Som vi ser i våre systemer har oppgraderingen hatt god effekt på Nødnett og vi vil følge utviklingen nøye i tiden fremover, sier Bergman.
Prosjektet er i rute og det forventes at alle datalinjer i Nødnett er migrert til IP-teknologi innen utgangen av 2024. Figuren under viser status og tidsplan for overgang til IP-teknologi i Nødnett.
Kostnader for Nødnett
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har fått store kostnader i forbindelse med overgangen til IP-teknologi i Nødnett. Kostnadene for arbeidet i 2022 og 2023 ble i hovedsak dekket over DSBs budsjettramme.
For 2024 er det i statsbudsjettet vedtatt at kostnadene som påløper skal dekkes av brukerne. Basert på erfaring og muligheter for effektivisering har DSB nedjustert totalkostnaden for overgang til IP-teknologi for 2024 fra 95 mill. kroner til totalt 78 mill. kroner. Prosjektet forventes å bli gjennomført ihht nedjustert totalbudsjett og innenfor tidsplan.
Les tidligere publisert sak med henvisning til statsbudsjettet.
Faktura til Nødnett-kunder sendes fra DSB i disse dager.